Vuda Marina, Fiji

Snart klar for avreise til Vanuatu. Imorgen eller torsdag. Det ser ut til å bli lette vinder på turen.

De siste forberedelsene er i gang. Fylle vann og diesel og proviantere litt. Jeg har det meste ombord, så denne gangen blir det lett.

Det blir bare Lennart og jeg som drar videre denne gangen. Lovisa blir igjen en stund til. De har bestemt seg for å ende denne sesongen i Australia istedet for som oss, Sør-Afrika.

Ander på Lovisa er dessuten på sykehus med en infeksjon i foten. Det startet med en liten byll under kneet. I løpet av en uke hovnet hele foten opp fra kneet og ned. Han er bedre nå etter mange dager med penicillin intravenøst. Det ser ut til å være en bakterie som vi (hvite) ikke er vandt til. Lokabefolkninger har ikke problem med denne.  (Se hvordan det går på Lovisas blog)

Jeg regner med fortsatt oppdatering underveis, men skulle det ikke komme noe, kan det være at Iridium telefonen ikke sender mine email.

Ha det godt så lenge

Blue Lagoon, Yassawa, Fiji

Ligger nå på et sted i Yassawa gruppen som heter Blue Lagoon. Dette er den sikreste ankringsbukta i hele Yassawa. Posisjon : 16.56,57S 177.22,08E

Vi har ligget 3 andre steder her. Utenfor 2 landsbyer blant annet. Når vi kommer til en landsby, går vi i land og blir møtt av en representant for landsbyen. Han viser oss rundt og fører oss til den eldste, eller høvdingen og vi gjennomfører en sevusevu sermoni. Vi legger fram en gave, en bunt kavarøtter, og så blir vil ønsket velkommen og velsignet som gjester.

I den første landsbyen var vi sist lørdag og søndag. Lørdag ble vi invitert til kavadrikking og søndag til kirke og lunsj etterpå. Ellers selger de litt lokalt lagede smykker avc skjell, frø og steiner.

I den andre landsbyen besøkte vi skolen og kunsthondverkerne, for det meste smykker. Vi la igjen litt penger i skolekassa og kjøpte også her noen smykker.

Da vi kom tilbake til stranda så vi at det hadde blåst opp en frisk pålandsvind, så vi sa takk for oss og dro over til en bukt på andre siden, - i le. I formiddag dro vi så hit.

Den blå lagune er det mest kjente stedet i Yassawa øy-gruppen. Stort på turisme, selv om det er meget tidlig i sesongen ennå.

Her er det fine snorklinger på revene, selv om vannet ikke er så klart som lenger øst i Stillehavet.

PS: Iridium systemet har ikke virket på flere dager. Det er lagt inn nytt system.

PPS: Iridium virker igjen nå, så det blir fortsatt daglige oppdateringer underveis.

Vuda Point Marina, Fiji

Hei nå er jeg på nett igjen.

Vi ankom Lautoka søndag kveld kl 2000 og fikk ankeret ut. Det var deilig å ligge i ro og få en hel natts søvn. Søndagen ble meget behageig, flatt hav og motor. Og varmen, endelig kjentes det at jeg var i tropene igjen. 30 grader i lufta og 27 i vannet.

Mandagen gikk til inklarering. Imigration, customs, Health and Quarantine. Alle skulle skrive papirer i mange eksemplarer. Til slutt måtte vi inn til kommunehuset for å få Cruising Permit. Tok nye 2 timer, så tilbake til Customs for å få det siste stempelet.

I Vuda Marina ligger 2 båter som jeg traff i oktober, Magia men aleneseiler Lisa og den norske HR49, Imagine.

I kveld blir det en biff på restauranten her. Den ligger helt ute på odden ved innseilingen til havnen.

Det er godt og varmt her, trenger ikke noe over seg om natten. Men jeg ar nok aklimatisert snart, slik agt jeg ikke svetter så mye.

Takki for følget.

Dag 9, Opua til Lautoka,Fiji. 64 Nm igjen

Behagelig seilas, laber bris og nesten flatt hav. Seiler i 5 kn. Det er ca 40 nm til passajen i revet. Regner å gå gjennom der om ca 7 timer.

 

Posisjonen 8. mai kl 1900 UTC:

18.34,1S 177.08E.

 

Seiler i 5 kn. Vind ENE 10 kn.

 

Lovisa er framme i Lautoka, men fikk et rigghavari slik som på turen til New Zealand. Festet til rullgenoaen røk. Men dette skjedde med kraftigere vinder enn det jeg hadde og de klarte ikke å redde seilet.

 

Utdrag av email fra Lovisa:

 

Kl 0245 inatt så brast infästningen till Furlexen. Det rostfris beslaget på Lovisa brast tvärt av. Det blåste 22 knots så när jag kom upp ur bingen efter hustruns rop på hjälp så slackade akterstaget med 1 - 2 dm och furlexenfor i vilda svängar. MYCKET KRITISKT LÄGE med andra ord. Startade motorn  och fick ut furlexen framåt och på sbsidan. Med livet som insats så fick jag loss det lösfotade inre förstaget och fick dit det på platas. Försökte ta neer seglet på den vilt dansande förstaget men det gick inte. Profilen hade brustit i toppen så vi sänkte ner hela rasket, skar tamparna och lät det släpa efter båten. Lyckades efter stor möda få in det med en båtshake och klippta vajern med en bultsax. Försökta verkligen att rädda seglet men kraftewrna och riskerna var för stora. Efter tre timmars oavbrutet slit så seglar vi igen med en hakad medelstor genua. Vi SKALL bara vara framme i Lautoka lördag kväll. Som du förstår så har vi nu fått vår RÖVARHISTORIA att berätta för kompisarna!!!!!!

Både Quilla og Josephine kom heldigvis lett fra kulingen vi hadde på samme tid.

 

Regner med å være i Lautoka ved 20 tiden lokal tid. Dvs 10 tiden i Norge.

 

Takk for følget til dere som har vært med på bloggen.

Dag 8, Opua til Lautoka,Fiji. 186 Nm igjen

Endelig et døgn med behagelig seilas. Vinden har nå loyet til 15 knop og jeg seiler mot målet i mer enn 5 knop. Det er blitt betraktelig varmere, laveste temperatur i natt 28 og havtemperatur 23. Deilig :-)

 

Posisjonen 7. mai kl 1930 UTC:

20.38,1S 177.08E.

 

Seiler i 5 kn. Vind ENE 15 kn.

 

Det begynner å bli behageligere ombord. Josephine imponerer meg, hun tar virkelig vare på manskapet når det blir tøfft vær. Treg i lettere vinder, men da har hun jo motor.

 

Lovisa er snart framme i Lautoka, de slapp lettere unna siden de var lengere nord. Quilla er 3 nm på min styrbord side. Alt vel.

Dag 7, Opua til Lautoka,Fiji. 311 Nm igjen

Opp til liten storm i natt, ligget bi i 12 timer. Vi målte opp til 45 kn vind med håndholdt vindmåler. Man tror det ikke før man har prøvet det, å ligge bi er som om været forsvinner. Josephine legger  seg i ro cca 45 grader mot sjøen. Hun ligger å dupper i bølgene og alt bråk blir borte, bare viningen i riggen. Sovet godt.

 

Posisjonen 6. mai kl 1930 UTC:

22.44,1S 177.00E.

 

Seiler i 5,5 kn. Vind E 20-30 kn.

 

I gang igjen med en urolig seilas, men jeg håper at vinden løyer mer utover dagen.

 

Ellers en fin solopgang, og været er betydelig varmere.

Dag 6, Opua til Lautoka,Fiji. 391 Nm igjen

Stiv til sterk kuling i natt, Quilla hadde behov for å ligge be, så det gjorde vi, i ca 5 timer. Vi er nå underveis igjen, liten til stiv kuling fra øst, mao skarp slør. Slisomt, men vi kommer nærmer Fiji. Værmeldingen forutsier nok et døgn med denne vinden, så skal den avta..

 

Posisjonen 5. mai kl 1930 UTC:

24.01,1S 176.28E.

 

Seiler i 5,5 kn. Vind E 20-30 kn.

 

Et slitsomt og rullete døgn.

Dag 5, Opua til Lautoka,Fiji. 513 Nm igjen

Det går sakte men sikkert nordover. Været ot havet blir varmere. Nå er jeg passert halvveis.

 

Det er litt vanskelig å holde farten i båten. Vindhastigheten skifter meget ofte, mellom 5 og 20 knbop fra østsydøst. For å slippe å endre på se4ilene hele tiden, seiler jeg med 2 rev i storseilet. Passe når det blåser 20 men for lite når det blåser 5 kn. Ellers er 2 m sjø fra siden slitsomt etterhver. Vanskelig å lage mat, men helt all right i sjøkøya.

 

Quilla ligger nå 4nm bak meg, og Lovisa ca 65 nm foran meg.

 

Posisjonen 4. mai kl 1930 UTC:

26.02,1S 176.09,7E.

 

Seiler i 5 kn. Vind WSW 10-20 kn.

 

Nok et problem fritt døgn.

Dag 4, Opua til Lautoka,Fiji. 626 Nm igjen

Siste døgn har bydd på variert vær, men vinden for det meste fra øst til sydøst. Det vil si en fin slør.Vinden har variert fra 5 - 20 knop. Slør, dvs vind fra siden er fin seilmessig, spessielt på flatt hav, men 2 m bølger gir en ganske rullete gange. Men sjøkøya er konfortabel og lydbøkene lett tilgjengelige, så tida går grei unna.

 

Quilla ligger nå 4nm foran meg, og Lovisa ca 35 nm foran meg.

 

Posisjonen 3. mai kl 1930 UTC:

27.54,5S 175.49,4.

 

Seiler i 5 kn. Vind WSW 10-15 kn.

 

Nok et problem fritt døgn.

Dag 3, Opua til Lautoka,Fiji. 733 Nm igjen

Det ble en fin seilas med god østlig vind fram til midt på natten, da mdøden vinden hen og kom i svake byger. Men det går framover. Det ber ennå 7 dager til vi skal være i Fiji. Det er kostbart i overtidsbetling å komme på en søndag.

Quilla ligger ca 8nm forenom meg, og Lovisa nå utefor VHF dekning, men får kontakt på SSB kl 2100UTC. Sist lå de 23 nm foran meg.

 

Det er deilig å ha 2 forseil på rull. Meget lett å bytte seil :-)

 

Posisjonen er kl 2020 UTC:

29.39,2S 175.21,5E.

 

Seiler i 4 kn. Vind SW 10 kn.

 

Nok et problem fritt døgn.

Dag 2, Opua til Lautoka,Fiji. 848 Nm igjen

Fin seilas siste døgn. Sydvestlig vind som dreiet til syd. Ganske rotete sjø som gir mye kraftig rulling. Ellers et behagelig døgn uten mye endring på seilføring.

 

Posisjonen er kl 1900 UTC:

31.31,6S 174.55,5E.

 

Seiler i 5 kn. Vind S 15-20 kn.

 

Ellers er alt bra med oss. Ingen problemer.

Dag 1, Opua til Lautoka,Fiji. 964 Nm igjen

Endelig er vi, Lovisa, Quilla og Josephine undrveis til varmen igjen. Vi har hatt fin vind helt siden vi startet, bortsett fra noen kraftige squalls inatt. Opp til 18 ms vind i bygene, - og regn!

 

Posisjonen er kl 2100 UTC:

33.26.5S 174.34.6E.

 

Seiler i 5 kn. Vind W 10 kn.

 

Ellers er alt bra med oss. Ingen problemer.

Opua, New Zealand,- dagen før avreise mot Fiji

Nå er det endelig klar for avgang fra New Zealand. De siste 2 månedene har for det meste vært klargjøring av Josephine.

Torsdag for en uke siden forlot Lovisa, Quilla og Josephine, Whangarei. I lett overskyet vær gikk vi for moter ned elven til en bukt like før vi var i åpent hav. Med medstrøm gikk de 14 nm til Urquart Bay på snaue 2 timer. Vi ankret opp for natten og neste dag dro vi videre kl 0700 i lette vinder. Etter å ha kommet ut på åpent vann var det nødvendig å kjøre en kalibrerings rutine for den nye autopiloten. Først 2 fulle runder for å finne deviasjonen for kompasset. I tillegg kalibrering av kompasskurs og autopilotens følsomhet. Etter at det var gjort oppførte autopiloten seg perfekt.

Vårt mål for neste natt var en bukt 10 nm syd av Cape Brett, Bland Bay. Behagelig seilas til å begynne med. Vestlig laber bris. Men etter hver dreiet den mer mot nord og økte i styrke. Til slutt gikk jeg for storseil og motor mot en krapp sjø. Menn inne  Bland Bay var det smult og fint . Nok en behagelig natt.

Tidlig lørdag morgen dro vi videre og fikk en fin seilas til Cape Brett. Resten av turen vestover inn i Bay of Islands ble motor på flatt vinstille hav.

Vi ankret opp 2 dager i bukta utenfor en liten by, Russel. Dette er en av de eldste byene på New Zealand, og er ganske pittoresk. Men kanskje litt mye preget av turisme.

Mandag da jeg skulle gå de siste 4 nm til Opua, fikk jeg et problem. Ankeret ville ikke opp. Det satt som i betong. Det var bare en ting å gjøre, kalle opp Russel Radio og be om en dykker. En time senere kom han og fikk meg løs, - ankeret hadde satt seg fast i en gammel moring kjetting. Det hadde vært umulig å komme løs med egen hjelp.

Nå har jeg ligget 3 dager i Opua Marina og har gjort de siste forberedelser før avgang i morgen formiddag.

Været ser foreløpig bra ut, opp til en liten kuling, men bakfra, så det blir nok fint. Sydvest til å begynne med og etter et par dager dreiende sakte mot sydøst. Hvis værinformasjonen stemmer, kan dette bli en rask og behagelig tur, ca 1100 nm, ca 10 dager underveis.

Følg med videre, bloggen vil bli oppdatert underveis.

Vedlikeholds- og oppgraderingstid, Whangarei,NZ

Nå har det gått 5 uker siden jeg kom tilbake til Josephine. Tiden her i Whangarei går fort. Det er alltid mye å gjøre med Josephine. Siden Trinidad er utseilt distanse 11.000 Nm.

Josephine er nå snart klar for nye eventyr, etter en stor oppgradering av utstyret ombord.

1. Ny Furlex på det indre forstaget og nytt krysseil. Etter rigghavariet på vei hit til NZ, ble det nødvendig. Det blir ikke til at man går på fordekket og heiser et mindre seil, når man allerede har ett på rull. Jeg kjørte genoaen for lenge. Begge forseil på rull blir nok bedre. Seilmaker Pelle Pettersson i Doyle Sails har gjort en kjempefin jobb.
2. AIS transponder. Jeg regner med at det blir mer skipsruter i det Indiske hav. Best å bli sett, spesielt nå rman seiler solo og må sove innimellom.
3. Ny EPIRB. Det ble nesten like dyrt å bytte batteri på den gamle.
4. Ny autopilot. Raymarin SX5 Tiller Pilot. Den gamle Autohelm 3000 sluttet å virke ved Bora Bora. Hatt en lånt autopilot i mellomtiden.
5. Ny kikkert, Steiner Navigator. Kjøpt i Dubai. Den gamle, en billig kikkert, gikk nesten ikke å se gjennom. Steiner har en fantastisk optikk.
6. Ny WiFi antene, BadBoy. Meget bra.
7. Redningsflåten til service. Det ble dyrt. Sikkerhetspakken inne i flåten ble oppgradert til RORC.

I tillegg har Josephine vært på land og fått ny bundmaling, nye sinkanoder og fått lagt på en slags silikon gummi på propellen. Det skal vistnok fungere bra mot groing. I Nord Australia hopper man ikke i vannet for å gjøre ren propellen, - krokodiller. De er ikke til å spøke med.


Innen 2 uker er jeg på vei nordover igjen mot Opua og Bay of Islands. Så snart det blir et gunstig værvindu stikker vi mot Fiji. Det skal bli godt med varmere hav igjen. Det er ikke noe stas å bade i vann på 20C, bør helst være over 25.

Jeg vil nå kunne oppdatere bloggen mens jeg er underveis, med små emails til den via satellitt telefonen. Jeg håper at det fungerer. Regner med oppdatering annenhver dag.

God Jul og Godt Nyttår

Julen feires i Cape Town sammen med Marit, Lisa og Unni. Deilig å være bestefar.

Etter ankomst til Whangarei i NZ, ble det bestillt flybilletter. Først t/r Oslo, så t/r Cape Town. Jeg har vært her nå i to uker og nyter sommeren her. Har faktisk begynt å jogge igjen. Startet så smått i Whangarei. Det er et fint naturområde nord for byen. En naturpark opp langs en elv. Nydelig sted å jogge. Har fortsatt her i CT sammen med min datter, Marit. Det merkes at man er blitt eldre, jeg klarer ikke å holde følge med 'ungdommen'.

Tirsdag reiser jeg tilbake til Oslo og Benedicte, - og til kulda. Jeg håper det ikke blir alt for kaldt, etter 2 år i tropene er jeg nok ikke klimatisert til dette.

Jeg ønsker dere alle en God Jul og et Godt Nytt år.

Whangarei, NZ

Her er det deilig å være, flatt vann og godt fortøyd til en brygge. Whangarei er en liten og koselig by, hvor jeg ligger fortøyd rett ved 'waterfronten'. Alt man trenger er innenfor gå avstand. I tillegg er det fin utmark med stier for fine vandre og jogge turer. Her blir det fint å være en tid.

Her en liten oppsummering av turen sett fra Josephines side.

Etter at Josephine tatt meg halve jorden rundt og vel så det. 26.000 Nm mil er tilbakelagt siden jeg overtok henne i juli 2000.

Er jeg fornøyd med henne? Det er bare ett svar, et rungende JA. Hun har tatt vare på meg i alt vær jeg har vært ute i, - alt fra stille vær til sterk kuling med storm i kastene. Med topprevet storseil og innrullet genoa ligger hun bi uten det minste problem.

Har hun holdt. Det kan også bare svares med JA. Noe ryker jo alltids under veis, men relativt lite i forhold til mang andre båter jeg har møtt.

Motoren ble byttet i Lagos, Portugal i 2006. Det var planlagt. Volvo Penta MD17, nesten 30 år gammel ble for utrygt. Inn kom en Beta BV1305 på 35 Hp og 85 kilo lettere.

Stående rigg ble byttet i 2005 og har holdt uten problemer 21.000 Nm.

Atohelm 2000 stoppet mellom Rangiroa og Tahiti. Den fulgte med Josephine på kjøpet og den var ikke ny da. Så et stort pluss for den. (Skal prøve å få den reparert her i NZ. De lager ikke så bra produkter lenger)

Baugspryd ble montert i Marmaris, Tyrkia i 2007. Jeg har alltid ønsket kutter rigg. Det ble en suksess, men en svakhet i mitt design åpenbarte seg på vei hit mot New Zealand fra Fiji. Genoastagfestet ble bare sveist på røret istedet for jernet som går i midten og festet til baugen. 5 Halvveis til NZ røk festet og hele genoa og furlex hang i revelinen. Kutterstaget hold masten på plass og jeg kunne seile videre med en liten fokk. I Opua, NZ ble alt sveiset på plass igjen og nå meget forsterket. Bidvind i kuling tar på både rigg og seil.

Jeg kjøpte nye Boding seil i 2001 og de har hold meget godt. Genoaen er blitt litt dyp etter mye bidvindseilg i revet tilstand. Av den grunn har jeg nå bestilt Furlex og et nytt krysseil til kutterstaget. Når man har ett seil på rull, kvier man seg for å gå på fordekket og heise ett kutterseil. Det blir nå lettere.

Så Josephine er bedre enn noen gang og ser fram mot turen til Sør Afrika i løpet av neste år.

Mandag flyr jeg hjem til Norge en tur.

Whangarei, New Zealand - Josephines havn de neste 3-4 mnd.

Etter 11 dager i Opua, med festligheter og mange gjennsynsgleder med seilere jeg har truffet underveis, og alle like glade for å ha fullført turen til New ealand, kastet vi ( Quilla og Josephine) loss tdlig søndag morgen. Fin nordvestlig bris som dreiet mot nord ga en deilig lens syd langs kysten. I alle fall nesten, 8 nm fra en fin ankringsbukt, dreiet vinden mot vest og gikk til stiv kuling. Været var ventet, barometeret hadde falt 8 mb det siste døgnet, men vi hadde håpet på å være framme før det skjedde. Men den gang ei, de siste 4 nm langs sydsiden av odden som skulle rundes, ga en krapp kort sjø som stoppet Josephine. Inn i mellom vogget hun på stedet vil, før hun igjen fikk fart forover, men vi kom fram rett før det ble mørkt.

Kl. 0530 i morgest lettet vi anker og tok de siste 15 nm innover i landet til Whangarei på stigende tidevann og medstrøm.

Quilla og Josephine ligger nå fortøyd til flytebrygga langs med byen. Kort vei til alt.

Her blir Josephine liggende de neste 3-4 månedene. Etter 10 000 nm i løpet av 9 måneder, er ikke lysten til å seile på topp akkurat nå. Man er litt trøtt med andre ord.

30. november flyr jeg hjem til Norge og Benedicte, den 9. desember går turen til Cape Town hvor jeg vil feire julen med Marit, Lisa og mitt barnebarn Unni. 30. desember er jeg tilbake i Norge igjen og blir der til jeg reiser tilbake til NZ 29. januar.

Da er tiden for reparasjoner og nytt utstyr, Josephine på land osv.

Opua, New Zealand

Hei, Josephine og jeg ankom, sammen med Lennart på Quilla, Opua tirsdag 3. nov etter en hard seilas fra Fiji. Turen på 1065 Nm tok 11 dager.

De første 4 dagene var det ganske rask seilas. Østlig frisk bris sendte oss sydsydvest i god fart. Værutsiktene da vi startet, var 4 dager østlig vind, 2 dager med stille, 1 dag med sydlig vind og til sist resten fra sydvest til vest.

Men slik ble det ikke. Etterhvert som de første dagene gikk med nedlastig av værinformasjon, edret det seg til det verre, hver dag. Totalt ble det 4 dager østlig, 5 dager med sydlig vind opp til liten kuling i styrke. og til sist 1 dag med syvest til vest helt på slutten.

Bidvind i grov sjø er ikke Josephines styrke, ei heller mannskapets ønskedrøm. Det er vått, urolig og meget slitsomt.


29. oktober hendte det som ikke skal skje. Je holdt på med å vinsje inn genoaen, da dert smalt. Ut til siden fløy genoa og rullesystem. Noe hadde røket i forstagfestet. Jeg fikk lagt bi med engang og heldivis hang alt fast i rullesystemets reveline. Jeg fikk dratt den inn og festet revelinen slik at jeg kunne få ned genoaen, og stappet den den gjennom luka i fordekket. Etterpå fikk jeg sikret rullesystemet ved å dra det ned til ankerrullen med hjelp av fallene.

Det var det. Ikke noe genoa. Bare en liten kryssfokk. Den fungerte da det blåste som verst, men jeg tok ikke sjangsen på å seile for hardt, så etterhvert ble det motorseiling med storseilet de resterende 3 dagen. Det gikk med en del diesel, men riggen var intakt da jeg kom fram til Opua.

Idag blir forstagsfestet sveiset på igjen, gaske mye forsterket. Så forhåpentlig skal dette ikke skje igjen.

Uansett det er deilig å vere framme i New Zealand, og sove i en køye som ikke prøver å kaste deg ut.

Vuda Point Marina, Fiji

Josephine ligger i marina noen dager før hun seiler ut til en øy som heter Mololo Leilei. Blir vel der en ukes tid for så å komme tilbake hit i marinaen og avvente været for turen til New Zealand.

Seilasen fra Savusavu var behagelig. Kun dagseilaser på flatt vann beskyttet av rev nesten hele veien. Med en frisk østlig vind gikk det passe fort med bare forseil. Innenfor revene er det lett å ankre opp, bare finne et sted som ikke er alt for dypt. Vi ankret 3 steder på veien til Lautoka på henholdsvis 6 m, 12m, og 4 m. Selv om det blåste pålandsvind var sjøen helt flat.

Lautoka er en større by på hovedøya Viti Levu. Den blir kalt 'The Sugar City' på grunn av sukkerproduksjonen der. Stor lass med sukkerrør fraktes inn fra hele øya og det medfører desverre at det slippes ut ganske mye sotpartikler ut i lufta. Så alt blir mer eller midre grått, også Josephine der hun ligger til ankers utenfor havnen og fabrikkene.

Så etter et par dager ble det nok. Men vi fikk en ny tsunamivarsel mens vi lå der, så alle seilbåtene og de lokale gikk ut på dypere vann. Hele byen tømtes og alle dro til høere område. Men heldigvis ble det ikke noe av det. Jordskjelvet i Vanuatu sendte energien horisontalt så bølgen ble bare 10cm.

Denne marinaen blir brukt av mange seilere i orkan-sesongen. Båter på land settes i en grop for kjølen og hviler på gamle bildekk. Dermed står de meget stødig og kan ikke velte.

Alt vel

Savusavu, Fiji dagen etter tsunamien.

Alt er bra her i Fiji, vi har ikke merket noe til tsunamien, men værre gikk det med Samoa og Niuatoputapu som vi (skandinavene) besøkte litt mer enn en måned siden. Minst halvparten av husene i landsbyene på Niuatoputapu er borte. Opp til 10 mennesker er døde og ødeleggelsene er store. Fra bilder er det to båter til ankers i lagunen, men om noen er gått ned vet jeg ikke på dette tidspunkt.

Vi, Quilla, Commedie, Lovisa, Geronimo og Josephine forlot Apia 11. august. Værmelding 10 m/s fra vest, en skarp slør, men væregudene ville ikke det. Det ble i stedet nesten bidvind med to rev i begge seil, og 15-17 m/s vind, en god kuling med andre ord. Det ble en våt tur med styrbord reling under vann nesten hele veien, og med masse sjø over dekk, ble alle lekasjene avdekket.

Men etter 34 timer kunne vi ankre opp i lagunen på Niuatoputapu i Tonga.
Innsjekkingen gikk smertefritt blandt smilende vennlige mennesker. Det bor ca 1000 der i ganske enkle kår. De hadde på det tidspunktet lite forsyninger fordi rutebåten fra Tongatapu forliste 5-6 uker tidligere. Så gjestende båter er velkomne. Mange la igjen endel proviant som var til overs. Allikevel organiserte de både en aften på en liten motu med helstekt spegris og en aften med den lokale maten, danseoppvisning og salg av lokalt håndverk.

Lagunen var en perle, med en meget trang innseiling, så i forhold til normale vinder og bølger, var den meget trygg. Hvordan tilstanden er nå med lagunen vet jeg ikke, men fra bilder ser det ut som en mengde slam har endt opp der.

Etter en liten uke (2/9) dro vi videre til Vavau gruppen 180 nm lenger syd. Og igjen hadde vi like sterk vind, men heldigvis litt mer bakfra, så vi startet med skarp slør og fikk mer og mer halvvind etterhvert. 30 timer senere var vi Neiafu på Vavau.

Dette er et seilsenter hvor Moorings har mage båter til utleie. Så her er det mulig å fikse litt med båten, selv om tilbudet av reservedeler er meget begrenset.
Vindroret hadde begynt å få problemer, noen sveissømmer var gått opp, men det var ikke noe problem for den lokale mekaniker. Han sveiset rustfritt bra og for 120 kroner er vindroret like bra.

Et annet problem som nå var aktuelt, var å tette alle lekasjer det var mulig å tette. Så det gikk med en del tetningsmasse (sikaflex), så nå håper jeg at det blir en litt tørrere tur mot New Zealand, selv om været skulle bli hardt.

Vavau gruppen i Toga er et fint seilingsområde. Mange fine ankringsplasser og bukter med fine snorklinger. Men været i år har vært eksepsjonelt vått og kaldt. Bare 23 grader i Vannet, så snorklingen ble en kald opplevelse. Og på noen kvelder var det nødvendig med langbukse og fleece jakke. Dette var første gang siden Antigua.

20. september bestemte vi oss for å dra til Fiji. Laber til frisk bris bakfra skulle gi fin seiling, og siden autopiloten hadde stoppe, var det nødvendig å ha vind hele veien. Og det holdt fint. Det ble en av de raskeste seilasene jeg har gjort, med døgndistanse på 153 nm og gjennomsnitt på 7 knop i 3,5 timer. De 430 nm ble tilbakelagt på 3 døgn og 4 timer. Ikke værst for en 30 fots båt på nærmer 8 tonn.

Savusavu her i Fiji er en meget positiv opplevelse. Meget hyggelig innsjekking, de kommer til deg. Vi ligger i en liten bukt mellom byen Savusavu og en liten øy. Nesten det vi kaller et Huricane Hole. Og menneskene her, Fijianere og Indere (ble importert hit på 1870 tallet) er likelig fordet i folketall. Men inderne er de som har skaffet seg kontroll over økonomien og Fijianerne den politiske kontrollen. Forholdet mellom dem er nok ikke like smertefritt, men vi ser ikke noen tegn til gnisninger fra vårt ståpunkt her i Savusavu.

Fiji er et 'militærdiktatur' (Tonga et eneveldig kongedømme), men det er en utvikling nå mot et midre kontrollert system med alment valg. Det er blitt kritisert at det ikke 'kan gjennomføres' før 2014. På den bakrunnen blir Fiji, en del av Commenwealth, boykottet med hensyn til sport og andre kulturarrangemanger. Får håpe presset virker, for et generelt valg er ønsket av hele befolkningen.

Takk for nå.