De første 4 dagene var det ganske rask seilas. Østlig frisk bris sendte oss sydsydvest i god fart. Værutsiktene da vi startet, var 4 dager østlig vind, 2 dager med stille, 1 dag med sydlig vind og til sist resten fra sydvest til vest.
Men slik ble det ikke. Etterhvert som de første dagene gikk med nedlastig av værinformasjon, edret det seg til det verre, hver dag. Totalt ble det 4 dager østlig, 5 dager med sydlig vind opp til liten kuling i styrke. og til sist 1 dag med syvest til vest helt på slutten.
Bidvind i grov sjø er ikke Josephines styrke, ei heller mannskapets ønskedrøm. Det er vått, urolig og meget slitsomt.
29. oktober hendte det som ikke skal skje. Je holdt på med å vinsje inn genoaen, da dert smalt. Ut til siden fløy genoa og rullesystem. Noe hadde røket i forstagfestet. Jeg fikk lagt bi med engang og heldivis hang alt fast i rullesystemets reveline. Jeg fikk dratt den inn og festet revelinen slik at jeg kunne få ned genoaen, og stappet den den gjennom luka i fordekket. Etterpå fikk jeg sikret rullesystemet ved å dra det ned til ankerrullen med hjelp av fallene.
Det var det. Ikke noe genoa. Bare en liten kryssfokk. Den fungerte da det blåste som verst, men jeg tok ikke sjangsen på å seile for hardt, så etterhvert ble det motorseiling med storseilet de resterende 3 dagen. Det gikk med en del diesel, men riggen var intakt da jeg kom fram til Opua.
Idag blir forstagsfestet sveiset på igjen, gaske mye forsterket. Så forhåpentlig skal dette ikke skje igjen.
Uansett det er deilig å vere framme i New Zealand, og sove i en køye som ikke prøver å kaste deg ut.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar