Her er det deilig å være, flatt vann og godt fortøyd til en brygge. Whangarei er en liten og koselig by, hvor jeg ligger fortøyd rett ved 'waterfronten'. Alt man trenger er innenfor gå avstand. I tillegg er det fin utmark med stier for fine vandre og jogge turer. Her blir det fint å være en tid.
Her en liten oppsummering av turen sett fra Josephines side.
Etter at Josephine tatt meg halve jorden rundt og vel så det. 26.000 Nm mil er tilbakelagt siden jeg overtok henne i juli 2000.
Er jeg fornøyd med henne? Det er bare ett svar, et rungende JA. Hun har tatt vare på meg i alt vær jeg har vært ute i, - alt fra stille vær til sterk kuling med storm i kastene. Med topprevet storseil og innrullet genoa ligger hun bi uten det minste problem.
Har hun holdt. Det kan også bare svares med JA. Noe ryker jo alltids under veis, men relativt lite i forhold til mang andre båter jeg har møtt.
Motoren ble byttet i Lagos, Portugal i 2006. Det var planlagt. Volvo Penta MD17, nesten 30 år gammel ble for utrygt. Inn kom en Beta BV1305 på 35 Hp og 85 kilo lettere.
Stående rigg ble byttet i 2005 og har holdt uten problemer 21.000 Nm.
Atohelm 2000 stoppet mellom Rangiroa og Tahiti. Den fulgte med Josephine på kjøpet og den var ikke ny da. Så et stort pluss for den. (Skal prøve å få den reparert her i NZ. De lager ikke så bra produkter lenger)
Baugspryd ble montert i Marmaris, Tyrkia i 2007. Jeg har alltid ønsket kutter rigg. Det ble en suksess, men en svakhet i mitt design åpenbarte seg på vei hit mot New Zealand fra Fiji. Genoastagfestet ble bare sveist på røret istedet for jernet som går i midten og festet til baugen. 5 Halvveis til NZ røk festet og hele genoa og furlex hang i revelinen. Kutterstaget hold masten på plass og jeg kunne seile videre med en liten fokk. I Opua, NZ ble alt sveiset på plass igjen og nå meget forsterket. Bidvind i kuling tar på både rigg og seil.
Jeg kjøpte nye Boding seil i 2001 og de har hold meget godt. Genoaen er blitt litt dyp etter mye bidvindseilg i revet tilstand. Av den grunn har jeg nå bestilt Furlex og et nytt krysseil til kutterstaget. Når man har ett seil på rull, kvier man seg for å gå på fordekket og heise ett kutterseil. Det blir nå lettere.
Så Josephine er bedre enn noen gang og ser fram mot turen til Sør Afrika i løpet av neste år.
Mandag flyr jeg hjem til Norge en tur.
1 kommentar:
Hej Bjørn, meget interessant at læse din opsummering. Det kan jeg lære noget af i forhold til vores tur. Jeg har gennemlæst dine sæsoner i middelhavet en gang til og har nogle spørgsmål,men dem skriver jeg til dig over mail. Med venlig hilsen Piet/Storm
Legg inn en kommentar