onsdag, november 25, 2009

Whangarei, NZ

Her er det deilig å være, flatt vann og godt fortøyd til en brygge. Whangarei er en liten og koselig by, hvor jeg ligger fortøyd rett ved 'waterfronten'. Alt man trenger er innenfor gå avstand. I tillegg er det fin utmark med stier for fine vandre og jogge turer. Her blir det fint å være en tid.

Her en liten oppsummering av turen sett fra Josephines side.

Etter at Josephine tatt meg halve jorden rundt og vel så det. 26.000 Nm mil er tilbakelagt siden jeg overtok henne i juli 2000.

Er jeg fornøyd med henne? Det er bare ett svar, et rungende JA. Hun har tatt vare på meg i alt vær jeg har vært ute i, - alt fra stille vær til sterk kuling med storm i kastene. Med topprevet storseil og innrullet genoa ligger hun bi uten det minste problem.

Har hun holdt. Det kan også bare svares med JA. Noe ryker jo alltids under veis, men relativt lite i forhold til mang andre båter jeg har møtt.
Motoren ble byttet i Lagos, Portugal i 2006. Det var planlagt. Volvo Penta MD17, nesten 30 år gammel ble for utrygt. Inn kom en Beta BV1305 på 35 Hp og 85 kilo lettere.
Stående rigg ble byttet i 2005 og har holdt uten problemer 21.000 Nm.
Atohelm 2000 stoppet mellom Rangiroa og Tahiti. Den fulgte med Josephine på kjøpet og den var ikke ny da. Så et stort pluss for den. (Skal prøve å få den reparert her i NZ. De lager ikke så bra produkter lenger)
Baugspryd ble montert i Marmaris, Tyrkia i 2007. Jeg har alltid ønsket kutter rigg. Det ble en suksess, men en svakhet i mitt design åpenbarte seg på vei hit mot New Zealand fra Fiji. Genoastagfestet ble bare sveist på røret istedet for jernet som går i midten og festet til baugen. 5 Halvveis til NZ røk festet og hele genoa og furlex hang i revelinen. Kutterstaget hold masten på plass og jeg kunne seile videre med en liten fokk. I Opua, NZ ble alt sveiset på plass igjen og nå meget forsterket. Bidvind i kuling tar på både rigg og seil.
Jeg kjøpte nye Boding seil i 2001 og de har hold meget godt. Genoaen er blitt litt dyp etter mye bidvindseilg i revet tilstand. Av den grunn har jeg nå bestilt Furlex og et nytt krysseil til kutterstaget. Når man har ett seil på rull, kvier man seg for å gå på fordekket og heise ett kutterseil. Det blir nå lettere.

Så Josephine er bedre enn noen gang og ser fram mot turen til Sør Afrika i løpet av neste år.

Mandag flyr jeg hjem til Norge en tur.





søndag, november 15, 2009

Whangarei, New Zealand - Josephines havn de neste 3-4 mnd.

Etter 11 dager i Opua, med festligheter og mange gjennsynsgleder med seilere jeg har truffet underveis, og alle like glade for å ha fullført turen til New ealand, kastet vi ( Quilla og Josephine) loss tdlig søndag morgen. Fin nordvestlig bris som dreiet mot nord ga en deilig lens syd langs kysten. I alle fall nesten, 8 nm fra en fin ankringsbukt, dreiet vinden mot vest og gikk til stiv kuling. Været var ventet, barometeret hadde falt 8 mb det siste døgnet, men vi hadde håpet på å være framme før det skjedde. Men den gang ei, de siste 4 nm langs sydsiden av odden som skulle rundes, ga en krapp kort sjø som stoppet Josephine. Inn i mellom vogget hun på stedet vil, før hun igjen fikk fart forover, men vi kom fram rett før det ble mørkt.

Kl. 0530 i morgest lettet vi anker og tok de siste 15 nm innover i landet til Whangarei på stigende tidevann og medstrøm.

Quilla og Josephine ligger nå fortøyd til flytebrygga langs med byen. Kort vei til alt.

Her blir Josephine liggende de neste 3-4 månedene. Etter 10 000 nm i løpet av 9 måneder, er ikke lysten til å seile på topp akkurat nå. Man er litt trøtt med andre ord.

30. november flyr jeg hjem til Norge og Benedicte, den 9. desember går turen til Cape Town hvor jeg vil feire julen med Marit, Lisa og mitt barnebarn Unni. 30. desember er jeg tilbake i Norge igjen og blir der til jeg reiser tilbake til NZ 29. januar.

Da er tiden for reparasjoner og nytt utstyr, Josephine på land osv.

onsdag, november 04, 2009

Opua, New Zealand

Hei, Josephine og jeg ankom, sammen med Lennart på Quilla, Opua tirsdag 3. nov etter en hard seilas fra Fiji. Turen på 1065 Nm tok 11 dager.

De første 4 dagene var det ganske rask seilas. Østlig frisk bris sendte oss sydsydvest i god fart. Værutsiktene da vi startet, var 4 dager østlig vind, 2 dager med stille, 1 dag med sydlig vind og til sist resten fra sydvest til vest.

Men slik ble det ikke. Etterhvert som de første dagene gikk med nedlastig av værinformasjon, edret det seg til det verre, hver dag. Totalt ble det 4 dager østlig, 5 dager med sydlig vind opp til liten kuling i styrke. og til sist 1 dag med syvest til vest helt på slutten.

Bidvind i grov sjø er ikke Josephines styrke, ei heller mannskapets ønskedrøm. Det er vått, urolig og meget slitsomt.


29. oktober hendte det som ikke skal skje. Je holdt på med å vinsje inn genoaen, da dert smalt. Ut til siden fløy genoa og rullesystem. Noe hadde røket i forstagfestet. Jeg fikk lagt bi med engang og heldivis hang alt fast i rullesystemets reveline. Jeg fikk dratt den inn og festet revelinen slik at jeg kunne få ned genoaen, og stappet den den gjennom luka i fordekket. Etterpå fikk jeg sikret rullesystemet ved å dra det ned til ankerrullen med hjelp av fallene.

Det var det. Ikke noe genoa. Bare en liten kryssfokk. Den fungerte da det blåste som verst, men jeg tok ikke sjangsen på å seile for hardt, så etterhvert ble det motorseiling med storseilet de resterende 3 dagen. Det gikk med en del diesel, men riggen var intakt da jeg kom fram til Opua.

Idag blir forstagsfestet sveiset på igjen, gaske mye forsterket. Så forhåpentlig skal dette ikke skje igjen.

Uansett det er deilig å vere framme i New Zealand, og sove i en køye som ikke prøver å kaste deg ut.