onsdag, mars 25, 2009

Galapagos

Hvilken seilas det var fra Panama. De første to døgnene norlig vind 15 knop. Fin seilas med utspridde forseil. Men etterhvert døde vinden sakte ut, slik at det ble 52 timer for motor. Men hva gjorde det når det ble den absolutt mest behagelige seilas. Flatt hav med noen 3 meters lange dønninger som knapt merktes. og 5-8 knops vind, som til tider gav oss mer en 5 knop mot målet. Hele veien hadde jeg Quilla med Lennart ombord, i sikte. Dety var fint å ikke være helt alene der ute på havet.

Etter 8 døgn og 900 Nm ankom vi Wreck Bay på San Cristobal torsdag 19. mars. Vi hadde ikke før kastet ankeret, så ble vi plukket opp av en agent og tatt med i land for innklarering. En time senere var det gjort og 200 $US fattigere. Dyrt, men det går til et samfunn som virkelig bruker tid og krefter på å bygge nytt. Byen her er i kraftig utvikling, og det bygges mye, spessielt med å gjøre strandpromenaden fin. Det ser ut som om det er en japansk arkitekt som har tegnet det hele. Stensettinger og parkanlegg som mange byer kunne misunne dem. Det jobbes intensivt med utsmykkinger.

Det er en del turister her, men de er ikke i flertall. Galapagos satser ikke på masseturisme, men på de spesielle som er interessert i miljøet og økologien. I går var Lennart og jeg sammen med .... og Helge fra Coquelicot, på rundtur rundt øya. Vi var blant annet i en park for de store Galapagos skillpaddene. Den eldste er over 100 år gammel og veier 90 kg.

I tillegg fikk vi se iguaner som har tilpasset seg strandsonen. De dykket i havet for å få mat og lå i solen for å varme seg mellom dykkene.

Nå har jeg 3000 Nm til neste sted, Marquesas øyene. Dette er det lengste strekket på jordkloden uten landkjenning underveis. Det kiler litt i magen, men vi starter nok til helgen. Det skal bli deilig å bli ferdig med dette strekket. Etter Marquesas er det ikke mer enn 5 dager på det meste mellom øyene.

Det er litt kaldere i vannet her, men ikke som i Panama på stillehavs siden. Der var det ikke mer enn 17 18 grader. Her i bWreck Bay er det igjen rundt 25 grader. Deilig å svømme her, og iblandt sammen med sjøløver. Hele bukta er full av dem, og har du jolla på vannt hopper de oppi for å hvile og varme seg.

mandag, mars 02, 2009

Josephine i Stillehaver

Etter en grei passasje av Panama-kanalen er jeg nå i Stillehavet. Ligger til anker i Flamingo Bay i Balboa, like utenfor Panama City.

På Colon siden av Kanalen lå jeg på et ankringsområde som heter The Flats. For å komme i land tok jeg jolla inn til Panama Canal Yacht Club. Et kjent sted blant seilere, men nå er det slutt. Det var en bar der og en liten resturant, med billig mat og drikke. Sist torsdag hadde Lennart, en svensk soloseiler som skal samme veien som meg, det siste måltidet der skulle det vise seg. Fredag morgen kom maskiner og rev hele greia. De visste t det gikk mot slutten for stedet, men de var lovt til 1. april, men dette er Panama som det blir sagt. De sterkeste tar seg bare til rette.

Heldigvis skulle jeg gjennom kanalen på lørdag. I løpet av den dagen fikk jeg ombord 4 lange liner, 10 bildekk som fendere, 2 proffe linehåndtere og Lennart som den 3. og en Kanadier, Jeff som den 4. Kl 1800 skulle losen komme ombord, men det ble 2030 før han kom. Da dro vi inn mot slusene. Vi ble sluset sammenbundet med en stor katamaran i midten og en annen seilbåt på den andre. Katamaranen i midten kjørte motorene for kontroll mens seilbåtene på siden hadde to liner hver til land. I tillegg ble vi sluset bak et stort gresk skip.
Slusingen opp de 3 slusene, ca 25 meter, opp til Gatunsjøen gikk fint. Det er stor turbulens i slusene når vannet kommer inn.
Etter midnatt la vi oss på anker i Gatunsjøen. Ferden videre startet ikke før 0730 neste morgen. Da hadde vi ca 4 timer på å tilbakelegge 27Nm, så det ble full fart på Josephine for å komme fram i tide til slusingen ned. Hvis man blir forsinket, må man betale ekstra fra et depositum man betaler inn. Nå gikk heldivis alt greit så de pengene får jeg tilbake. Totalt kostet transitten av kanalen ca 1000$US.

I løpet av uka skal jeg en siste tur til Colon for å hjelpe Lennart gjennom slusene, og når vi er klare stikker vi videre mot Galapagos. ca 1000Nm fra Panama.

PS. Bilder kommer senere