onsdag, november 24, 2010

Port Elisabeth, Sør Afrika

Når vi drar ut på havet blir opplevelsen et sted mellom det vi frykter og det vi håper. Turen fra Durban til East London ble det nærmeste vi kom av det vi håpet på, en drømmeseilas. Men turen fra East London ble motsatt. Vi hadde en praktfull værmelding med sydøstlig vind på 10-15 knop. Mandag morgen da vi dro hadde vi lufttrykk på 1010 mb, overskyet og vindstille. Utenfor havnen lå havet glassklart. Sydlig vind kom etterhvert og noen timer senere var vi ute i strømmen og gjorde 7-9 knops fart. Men hvor lenge var Adam i paradis? For oss ble det 8 timer og 60 nm av de 140 tilbakelagt. Vind fra sydvest rett i fleisen, den øker i styrke og vi rømmer strømmen og kommer inn til grunnere vann og mindre strøm og dermed mindre grov sjø, men den blir ikke borte. For å gjøre det kort, det ble 24 timer med motor og storseil mot sjø og vind og en gjennomsnittsfart på 3,3 knop. Vinden var på det sterkeste styrke 6, liten kuling. Vi brukte altså like lang tid på disse 140 nm som 260 nm fra Durban.
 
Men nå er vi framme i Port Elisabeth og alt er glemt. Vi kom hit like før det ble mørkt. Algoa Bay Yacht Club var full, ingen ledig plass, men en kar fra Port Elisabeth Deep Sea Angling Club vinket oss inn til en plass på deres pontoon, sammen med alle sports fiskebåtene og vi fikk en meget hyggelig mottakelse. Vi ble øyeblikkelig invitert opp i klubb huset for å bestille middag, siden kjøkkenet stengte kl 20.
 
Alt vel ombord

lørdag, november 20, 2010

East London, Sør Afrika

Vi ankom East London igår ettermiddag etter en eventyrlig seilas. Værutsiktene for turen da vi dro fra Durban var gale warning. Så vi var litt usikre om vi skulle dra eller ikke, men jeg er nå glad for at vi dro selv om vi fikk 35 knops vind på det meste.
De første 6 timene gikk tregt, men så kom vi inn i Aghullas strømmen og vi fikk opp til 4 knops medstrøm. For 12 timer satte jeg ny rekort for Josephine med 112 NM,  9,7 knops fart. For 24 timer 195 Nm. Sjøen var ganske fin selv om det blåste sterk kuling, strømmen dro bølget i lengden, så det var egentlig ganske behagelig å cruise i 10 knops fart.
Strømmen holds seg nesten helt fram til East London. Vi ligger nå langsides til Latimers Landing, som er ganske forfallent. Det ser mer ut som London East (jfr. Eastenders).
 
Det er deilig å være framme her, for den strekningen vi har tilbakeøagt er den tøffeste på veien rundt Sør Afrika. 260 Nm med sterk strøm og sterke vinder. Det rapporteres om monsterbølger i strømmen ved sydlig kuling. Da vil man absolutt ikke være der. Det er ingen sted å gjemme seg hvis man skulle få sydlig vind, så værvinduet bør være ganske sikkert.
 
Vi blir her så kort som mulig, første værvindu og vi drar mot Port Elisabeth. 130 Nm mot sydvest og vest.
 
Alt vel ombord både i Josephine og Quilla.

onsdag, november 17, 2010

Durban, Sør Afrika

Jeg forlot Richards Bay sist søndag ettermiddag etter deilige 3 uker der. Jeg var nok mer sliten enn jeg visste om,etter 6000 Nm på mindre enn 3 måneder.

Vi var 5 soloseilere i Richards Bay og 4 av leide en bil og dro til en naturpark for å se noen av de ville dyrene de har der. Det ble en suksess. Vi fikk se antiloper, gnu, giraff, nesehorn, hyene, elefant og et yrende fugleliv. Vi kjørte bil rundt i parken og kom noen av dyrene nærmere enn vi likte noen ganger, særlig nesehorn og elefant. Man blir liten når man bare er en 5-6 meter unna.

Turen til Durban gikk greit, med en rotete sjø i begynnelsen, men den sydlige vinden dreiet til nord og bølgene flatet ut. Det ble en stille natt med motor hele veien.

Vi ligger nå i Point Yacht Club og blir tatt meget godt vare på. Her ligger vi til flytebrygge.

Det ser ut til at det blir et 3 dagers værvindu fra i morgen tidlig, så da stikker vi videre mot East London. Det blir en gruppe på en 8-10 båter, hvora 4 som er med i World ARC, jordomseiling på 14 måneder.

Oppdaterer underveis, selv om turen bare tar 36-48 timer (260 nm). Det er avhengig av hvor sterk den sydgående strømmen er.