Dag 1, 3632 Nm from Chaguaramas, Trinidad

Nå er vi underveis igjen, det lengste strekket vi noen gang har gjort. Hvor lang tid det vil ta er vanskelig å si. For øyeblikket går det ganske tregt, meget lette vinder. Vi har gjort unna 83 Nm siste døgn, knappe 3,5 knop, men det er meget avslappende seilas bare vinden gir styrefart. Det ser ikke ut til noen umiddelbar styrking av vinden, så vi får ta tiden til hjelp. Vi håper å være framme til den 8. mars, da starter karnevalet i Trinidad.

 

Posisjon den 29. januar 2011 kl 1200 UTC

 

15.07,6S 7.00,0W (-15,13 -7,00)

 

Alt vel ombord

St. Helena, en liten fluelort på kartet

St. Helena har mye mer å by på enn jeg har trodd. Dette er et meget hyggelig sted å komme til. Alle gester her kommer pr. båt, det finnes ingen flyplass her.

 

Fra sjøsiden ser øya gold og ugjestmild med klipper som faller rett i havet, men kommer man i land i Jamestown, ser man noe helt annet. Smilende, hyggelige mennesker og en mengde historie.

 

De første 2 dagene gikk vi for det meste rundt i Jamestown og så oss omkring. Men torsdag ble den store dagen. Tidlig på formiddagen klatret vi opp Jacobs ladder. Det er en trapp på 700 trinn opp til den åvre del av Jamestown. Den brukes ikke så mye lenger av de lokale, de tar bil istedet.

 

Kl 1030 bl vi med på en rundtur på øya, og den er vakker og frodig i de indre dalganger hvor kjøttkveg gresser i liene. Av de 4200 menneskene som bor her, lever en stor del av dem utenfor Jamestown.

 

Vi fikk også besøkt stedet der Napoleon levde i exil fra 1815 til han døde der i 1821. Eiendommen er museum nå og eies av den franske stat.

 

Veinette på øya er noe for seg selv. Opp og ned heletiden og skarpe svinger, og 1 fil, så møtende trafikk passerer hverandere i lommer. Oppadgående biler har forkjørsrett.

 

St. Helena har også en radiostasjon, Saint FM, drevet av Michael Olsson, en svenske som har bodd her de siste 16 årene. Han setter stor pris på besøk av skandinaver.

 

St. Helena, Takk for oss.

Jamestown, St. Helena

Josephine og Quilla kom fram til St. Helena kl 0800 UTC. Vi ligger nå fortøyd til hver vår bøye i James Bay.

Deilig å være framme og gå på land igjen.

Dag 12, 80 Nm til St. Helena

Det er lett bris, mindre enn 10 knop, strålende solskinn ov vi seiler i ca 4 knops fart. Hav temperaturen er nå oppe i 22 grader igjen og det er godt og varmt ombord.

 

Framme i St. Helena i morgen tidlig.

 

Posisjon den 24. januar 2011 kl 1200 UTC

 

16.48,8S 4.36,8W (-16,81 -4,61)

 

Alt vel ombord

Dag 11, 196 Nm til St. Helena

Knappe 2 døgn igjen til St. Helena. Vinden har løyet, bare 10-12 knop nå. Men vi trenger ikke å holde 5 knop for å nå fram etter det er lyst på tirsdag.

 

Posisjon den 23. januar 2011 kl 1200 UTC

 

18.04,3S 3.05,2W (-18,07 -3,09)

 

Alt vel ombord

Dag 10, 325 Nm til St. Helena

Nå har vi passert sola, og den er i syd og der blir den resten av turen nordover.

 

Det går med samme fart, litt over 5 knop, men vi må snart slappe litt på farten så vi kommer fram til St. Helena når det er blit lyst på tirsdag morgen, det vil si etter kl. 0600 UTC

 

Posisjon den 22. januar 2011 kl 1200 UTC

 

19.36,1S 1.28,6W (-19,60 -1,48)

 

Alt vel ombord

Dag 9, 453 Nm til St. Helena

Bortsett fra litt rulling, går det fint unna. Overskyet idag og faktisk noen regndråper. Regner med å være fra på St. Helena tirsdag morgen og blir der i 4 dager før vi stikker videre mot Trinidad, ca 4 ukers seilas, den lengste vi kommer til å gjøre.

 

På Trinidad tar jeg opp Josephine en ukes tid for stoffing generelt vedlikehold før Nord-Atlanteren i mai.

 

Jeg trenger blant annet nye batterier. De gamle begynner å gi opp etter 6 år.

 

Av Posisjonen ser vi at vi passerer Greenwich meridianen om et par timer og kommer da over på vestlige halvkule.

 

 

Posisjon den 20. januar 2011 kl 1200 UTC

 

21.04,8S 0.09,6E (-21,08 +0,16)

 

Alt vel ombord

Dag 8, 583 Nm til St. Helena

I dag blir det fiskemiddag. Lennart fikk 2 passe store guldmakrell og den ene kastet han ombord til meg. Det er alltid en nervepirrende manøver på åpne havet. Sjøen er aldri rolig.

 

Vi glir i behaglig tempo fortsatt i lettskyet pent vær. Havtemperaturen har passert 21 grader så det begynner å bli godt og varmt ombord, også om natten. Trenger ikke fleece lenger.

 

Posisjon den 20. januar 2011 kl 1200 UTC

 

22.34,4S 01.52,1E (-22,57 +01,87)

 

Alt vel ombord

Dag 7, 718 Nm til St. Helena

Det er fortsatt lette vinder og det er behagelig. Litt rulling blir det med to utspridde forseil, men så avslappende. Det eneste jeg trenger å gjøre er å justere vindroret i blant. Vinden varierer mellom syd og øst.

 

Ny rekord på en ukes seilas, 945 Nm. Ikke værst for tunge Josephine.

 

Posisjon den 19. januar 2011 kl 1200 UTC

 

24.02,9S 03.39,6E (-24,05 +03,66)

 

Alt vel ombord

Dag 6, 844 Nm til St. Helena

Vinden har løyet til lett bris, med vinden bakfra går det ikke fort. De siste timene ca 3,5 knop. Men det går framover og fra i ettermiddag får vi sterkere vind igjen, men ikke sterkere en 18 knop i følge grib filene. (Værinformasjon hentet ned som data til navigasjonsprogrammet)

 

Vi har nå passert halvveis til St. Helena.

 

Posisjon den 18. januar 2011 kl 1200 UTC

 

25.17,5S 05.30,6E (-25,29 +05,31)

 

Alt vel ombord

Dag 5, 965 Nm til St. Helena

Dette går jevnt og trutt mot St. Helena. Siste døgn 134 Nm.

 

Jeg kjenner at vi nærmer oss tropene igjen, deilig.

 

Ellers er dagene ganske begivenhetsløse. Det eneste som endrer seg er dagen og temperaturen. Det har vært relativt skyet de siste dagene, men jevn vind, laber bris med korte øyeblikk av frisk bris.

 

Posisjon den 17. januar 2011 kl 1200 UTC

 

26.39,0S 07.10,0E (-26,65 +07,17)

 

Alt vel ombord

Dag 4, 1099 Nm til St. Helena

Nok et døgn med 132 Nm. Det går ganske bra i Laber bris fra SE.

 

Det begynner å bli godt og varmt ombord og mer enn 1/3 av veien tilbakelagt. Det er ganske behagelig ombord og mye tid for lesing.

 

Posisjon den 16. januar 2011 kl 1200 UTC

 

27.57,0S 09.14,0E (-27,95 +09,23)

 

Alt vel ombord

Dag 3, 1232 Nm til St. Helena

Det er behagelig ombord, laber bris fra SSE ca 15 knop og det gir en fin fart på 5 knop. Seiler nå med full spridd genoa og fullt storseil.

 

Posisjon den 15. januar 2011 kl 1200 UTC

 

29.21,5S 11.11,2E (-29,36 +11,19)

 

Alt vel ombord

Dag 2, 1364 Nm til St. Helena

132 Nm siste døgn, feil i går, da var det 1496 Nm igjen.

 

Vinden har løyet betraktelig og kommer nå mer bakfra, så jeg seiler med spridd genoa. Det er heller ikke så mye igjen av medstrømmen, men havtemperaturen har steget med 5 grader siden Cape Town, så det begynner å bli mer behagelig temperatur ombord.

 

Posisjon den 14. januar 2011 kl 1200 UTC

 

30.47,8S 13.06,8E (-30,8 +13,11)

 

Alt vel ombord

Dag 1, 1596 Nm til St. Helena

Nå er vi underveis igjen, Quilla og Josephine. Vi dro fra Cape Town i går morges kl 0500 UTC. Det var helt blikkstille da vi forlot havnen, men det varte ikke lenge. Utover dagen var vinden oppe i stiv kuling, styrke 7. Med medstrøm gikk det unna. Vi har tilbakelagt 163 Nm siste 24 timene.

 

Nå er det frisk bris til liten kuling fra syd, så vi har en rom slør mot St. Helena

 

Posisjon den 13. januar 2011 kl 1200 UTC

 

32.01,7S 15.16,3E (-32,03 +15,27)

 

Alt vel ombord

Cape Town, ZA. Ferden går videre

Det har blitt endring i planene for meg og Josephine. Tidlig neste uke går vi videre, Lennart og jeg, mot St. Helena, Brasil og videre til Karibien før vi krysser Atlanteren i mai.

Tiden her i Cape Town har vært fin. Jeg har tilbrakt mye tid med min datter, Marit, og mitt barnebarn, Unni.

Seilasen videre herfra skal, ifølge all pilot informasjon, være behagelig, med lette vinder og rolig sjø. Vi får håpe på det.

Cape Town, Sør Afrika

Nå er Lennart og jeg framme i Cape Town. Vi ankom i morges etter 2 døgn fra Mossel Bay.

 

Etappen fra Port Elisabeth til Mossel Bay gikk unna på litt over et døgn. Enkel og grei etappe. Både Port Elisabeth og Mossel Bay har marinaer som er meget utsatt for svell.

I Port Elisabeth lå vi på flytebrygger hos Poert Elisabeth Deep Sea Angler Club. De tok meget vel i mot oss, - det er litt rivalisering mellom dem og Algoa Bay Yacht Club, sist nevnte med nesa i været i følge førstnevnte.Vi ble invitert på alle festlighetenesom foregikk i klubben.

 

Lørdag var vi ute og spiste med Anna og noen av hennes studievenner.Anna er datter til Olle som har seilt med Lennart en tre fire ganger. Dessuten var det Olle som betalte. Takk for det. Kvelden ble meget hyggelig.

 

Mandag for vel en uke siden dro vi videre til Mossel Bay. For min del ble det motorseiling for vinden var for det meste svak. (For en gangs skyld)

 

Mossel Bay er et utpreget hvitt sted, i motsetning til East London hvor vi nesten var de eneste hvite. Flotte og dyre leiligheter med utsikt over havet og havna. Her var marinaen liten og det var ikke plass til oss, så vi fikk ligge ved fiskebrygga med store traktordekk som fendere. Det gikk bra et par dager, men siden det gikk mot nullmåne ble tidevannsforskjellen større og større, så fredag morgen måtte vi gå fra brygga, Josephine havnet under dekkene, så vi kastet fortøyningene og flyttet ut utenfor havnen, men i fint le for alle vinder utenom østlig. Det var første gang ankeret gikk i vannet siden Cocos Keeling.

 

Søndag møtte vi Heather og David som bor i åsen like over ankringsplassen. De kom ned til Yacht Clubben. Divid er profesjonell modell båt bygger. Den siste oppgaven var å bygge 7 styk situasjons bilser fra Mosselbays olje bøye. Tankskip og supply båt. De var henholdsvis 70 og 15 mm lange, med en utrolig detaljrikdom.

 

Mandag morgen våknet vi opp til østlig vind, så kl 11 var vi underveis mot Cape Town. Værfilene viste gode vinder hele veien, men tror dere vi fikk det? Strekningen mot Cap Aghullas, Afrikas sydligste punkt, gikk greitt med fin vind, men en urolig sjø som fikk Josephine til å rulle kraftig. Rundingen av Cap Aghullas gikk fint og bølgene roet seg, men hvor lenge var Adam i Paradis? 30 Nm fra Kapp det gode Håp hadde vi 25 -30 knops vind og den økte på. Da vi rundet Cape Point hadde vi 35-40 knops vind og sjøen var brutal og kaotisk, men vi kom oss igjennom og ve 2 tiden på natte døde vindet helt ut og vi gikk for motor resten av veien.

 

Vi ligger nå i Royal Cape Yacht Club, fint men dyrt.

 

Nå blir Josephine liggende i ro en tid, helt til november neste år. Det blir en lang sommer ( 6 måneder) i Norge for meg.

 

Ha det godt alle dere som har fulgt Lennart og meg over Stillehavet og Det Indiske Hav. Her skilles våre veier, Lennart drar videre mot Europa i januar og håper å være tilbake i Sverige i juli.

 

Man

Port Elisabeth, Sør Afrika

Når vi drar ut på havet blir opplevelsen et sted mellom det vi frykter og det vi håper. Turen fra Durban til East London ble det nærmeste vi kom av det vi håpet på, en drømmeseilas. Men turen fra East London ble motsatt. Vi hadde en praktfull værmelding med sydøstlig vind på 10-15 knop. Mandag morgen da vi dro hadde vi lufttrykk på 1010 mb, overskyet og vindstille. Utenfor havnen lå havet glassklart. Sydlig vind kom etterhvert og noen timer senere var vi ute i strømmen og gjorde 7-9 knops fart. Men hvor lenge var Adam i paradis? For oss ble det 8 timer og 60 nm av de 140 tilbakelagt. Vind fra sydvest rett i fleisen, den øker i styrke og vi rømmer strømmen og kommer inn til grunnere vann og mindre strøm og dermed mindre grov sjø, men den blir ikke borte. For å gjøre det kort, det ble 24 timer med motor og storseil mot sjø og vind og en gjennomsnittsfart på 3,3 knop. Vinden var på det sterkeste styrke 6, liten kuling. Vi brukte altså like lang tid på disse 140 nm som 260 nm fra Durban.

 

Men nå er vi framme i Port Elisabeth og alt er glemt. Vi kom hit like før det ble mørkt. Algoa Bay Yacht Club var full, ingen ledig plass, men en kar fra Port Elisabeth Deep Sea Angling Club vinket oss inn til en plass på deres pontoon, sammen med alle sports fiskebåtene og vi fikk en meget hyggelig mottakelse. Vi ble øyeblikkelig invitert opp i klubb huset for å bestille middag, siden kjøkkenet stengte kl 20.

 

Alt vel ombord

East London, Sør Afrika

Vi ankom East London igår ettermiddag etter en eventyrlig seilas. Værutsiktene for turen da vi dro fra Durban var gale warning. Så vi var litt usikre om vi skulle dra eller ikke, men jeg er nå glad for at vi dro selv om vi fikk 35 knops vind på det meste.

De første 6 timene gikk tregt, men så kom vi inn i Aghullas strømmen og vi fikk opp til 4 knops medstrøm. For 12 timer satte jeg ny rekort for Josephine med 112 NM,  9,7 knops fart. For 24 timer 195 Nm. Sjøen var ganske fin selv om det blåste sterk kuling, strømmen dro bølget i lengden, så det var egentlig ganske behagelig å cruise i 10 knops fart.

Strømmen holds seg nesten helt fram til East London. Vi ligger nå langsides til Latimers Landing, som er ganske forfallent. Det ser mer ut som London East (jfr. Eastenders).

 

Det er deilig å være framme her, for den strekningen vi har tilbakeøagt er den tøffeste på veien rundt Sør Afrika. 260 Nm med sterk strøm og sterke vinder. Det rapporteres om monsterbølger i strømmen ved sydlig kuling. Da vil man absolutt ikke være der. Det er ingen sted å gjemme seg hvis man skulle få sydlig vind, så værvinduet bør være ganske sikkert.

 

Vi blir her så kort som mulig, første værvindu og vi drar mot Port Elisabeth. 130 Nm mot sydvest og vest.

 

Alt vel ombord både i Josephine og Quilla.

Durban, Sør Afrika

Jeg forlot Richards Bay sist søndag ettermiddag etter deilige 3 uker der. Jeg var nok mer sliten enn jeg visste om,etter 6000 Nm på mindre enn 3 måneder.

Vi var 5 soloseilere i Richards Bay og 4 av leide en bil og dro til en naturpark for å se noen av de ville dyrene de har der. Det ble en suksess. Vi fikk se antiloper, gnu, giraff, nesehorn, hyene, elefant og et yrende fugleliv. Vi kjørte bil rundt i parken og kom noen av dyrene nærmere enn vi likte noen ganger, særlig nesehorn og elefant. Man blir liten når man bare er en 5-6 meter unna.

Turen til Durban gikk greit, med en rotete sjø i begynnelsen, men den sydlige vinden dreiet til nord og bølgene flatet ut. Det ble en stille natt med motor hele veien.

Vi ligger nå i Point Yacht Club og blir tatt meget godt vare på. Her ligger vi til flytebrygge.

Det ser ut til at det blir et 3 dagers værvindu fra i morgen tidlig, så da stikker vi videre mot East London. Det blir en gruppe på en 8-10 båter, hvora 4 som er med i World ARC, jordomseiling på 14 måneder.

Oppdaterer underveis, selv om turen bare tar 36-48 timer (260 nm). Det er avhengig av hvor sterk den sydgående strømmen er.