fredag, mai 22, 2009

Rangiroa, Tuamotus, Fransk Polynesia

Her ligger jeg i en stor lagune på Rangiroa atollen i Tuamotus arkipelet. Dette er et stort område med lavtliggene oyer (motus), som er en del av 57 ringrev. Dette er kalt det farlige arkipelet på grunn av at de ikke er synlige før man er 10 nm unna, og da er det bare palmene som synes. Det er ogs en del uforutsigbare strømmer. Men heldigvis med de moderne navigasjonsmidlene vi har idag er det mye lettere å seile gjemmom dette området.

Overfarten fra Nuka Hiva ble ikke den fortsettlsen jeg hadde håpet på. Været var meget variert, og dessytten fikk jeg en akutt mageinfeksjon den første natta ut fra Nuka Hiva. Heldigvis var været rolig så Josephine seilte av seg selv og jeg kunne slappe av og la magen komme i orden igjen. Det tok 3 dager.

Skulle ikke dette være passat seilas med deilige vinder fra øst? Jeg tror passaten har tatt ferie. Vi hadde hav blikk, bris fra nordvest, kuling fra sydvest (midt imot). Squalls fra alle retninger og styrke. Men etter 6 dager kunne vi gå gjennom passet i revet ved Tipota. Vel inne var det flatt hav og lett bris og ankeret gikk i 10 meters vann med sandbunn og noen koralhoder.


Her vi ligger utefor hovedmotuen, 'byen', har vi en praktfull utsikt til palmestrender og asurblått, klart vann. Det ligger et hotel her (resort), Kia Ora, med sine palmehytter (bungalover) på stolper over vannet. Sikkert dyrt, men det ser deilig ut. med varanda og trapp rett ned i vannet.

Denn øya er ca 10 km lang og 7-800 meter bred. Dessuten er høyeste punkt noen få meter over havflaten. Lurer på hva vi har her om 50 år når havet har steget mer. Dette er ett av de områdene som er mest truet av oss (vi fra den rike del av verden), hvis vi ikke klarer å få bukt med klimagassutslipp.

I dag skal Lennart og jeg ta jolle ut til et koralrev og snorkle. Håper det er mye vakkert å se på.

søndag, mai 10, 2009

Nuku Hiva, Marqusas

Nuku Hiva, Marquesas, Fransk Polynesia

Nå begynner jeg å roe meg ned til landliv igjen. Snart 3 uker med bare 80 nm tilbakelagt.

På Hiva Oa ble jeg en uke, med lange spaserturer i området rundt havnen. Det tik litt tid før beina var i orden og gnagsårene på føttene ble borte.
Den siste dagen før vi dro videre til Tahuat, ble Lennart og jeg med Jan på Liva på en tur inn i jungelen nord for havnen. Flott tett jungel med tropiske frukter bare å plukke fra trærne. Vi fant papaya, mango og bananer. Utrolig rart og plukke det selv, som vi plukker epler og pærer hjemme.

Tahuata er en liten øy syd for Hiva Oa, bare 8-9 nm til en praktfull bukt med krystalklart vann. Ankret synlig på 9 meter. Innerst en flott sandstrand med kokospalmer like bak. Og videre innenfor kan man plukke lime rett fra trærne.
Langs kanten av bukta var det bratt langs bergsiden og dermid fint sted å snorkle. Som å svømme i et aquarium. Fisk i alle farger, særlig noen stimer av små lyseblå fisk. Og koraller i for det meste brunlige farger.

Et par dager senere stakk Lennart og jeg videre på kvelden, - nattseilas til den 3. støste øya, Oa Pou. 65 nm og 14 timer senere var vi ankret opp bak moloen ved den største byen der. Et praktfult sted med hus og velstelte hager opp jgjennom en dal. Det lille stedet med inbyggertall på 1000 (2000 hele øya) hadde 6 matbutikker, posthus, reisebyrå og 3 skoler, barneskole, mellomstadie og videregående.
Det blir satset meget på utdannelse her i Fransk Polynesia. Frankrike satser mange penger på infrastruktur her, for å kompensere for at de ikke er altfor populære her, særlig etter atomsprengningene på 90 tallet.

Hit til Nuka Hiva ankom jeg torsdag ettermiddag. En fin bidvindseilas som endte i kraftig regn og squalls da vi nærmet oss havnen her. Men ankringen er lett og fin. Bukta er stor så det er god plass. Dett ligger nå 30-40 båter her.
Nuka Hiva er det administrative senteret for Marquesas, men mye mindre en by enn de andre stedene vi har vært. Ikke noe utpreget sentrum, men alt er spredd utover i nordenden av bukta.