tirsdag, august 23, 2005

3. Reisebrev - Camaret i Bretagne


48°16,76 N 4°35,78 W

Hei alle sammen.

Vi ligger i Camaret, helt vest på Bretagne. Vi kom hit idag via et vanskelig område som heter Chenal de Four. Denne seilleden på 12 Nm er kjent for sin strømsjø. Heldigvis for oss var det liten vind og vi hadde timet det slik at også strømmen var liten. Så det ble en behagelig opplevelse.

Fra Boulogne sur Mer dro vi direkte til St. Peter Port på Guernsey. (30 timer underveis, flatt hav og motor det meste av tiden) Den føste natten prøvde vi å ligge for anker like utenfor havnen, men en liten dønning og vindstille på natten, gjorde det nesten umulig å ligge i køya. Båten la seg på tvers av dønningen og rullet fra side til side. Så morgenen etter dro vi i havn og fortøyde til flyte brygger utenfor marinaen. Det er flytebrygger utn forbindelse med land slik at vi måtte bruke jolla.

St. Peter Port er en by preget av turisme og kapital- og skatteflyktninger. Alt er relativt dyrt der. Men vakkert.

Neste havn ble Treguier. Der ankret vi opp i en stille elv rett syd for byen.

Benedikte skriver:
Bretagne, Ankerplass i en elv. Å så vakkert! 30 m fra en fjellvegg. Granitt? med gul lav, mose, lubne trekdroner som lener seg ned over vannet. En ku rauter i det fjerne. Et vakkert gammelt stenhus mellomstore stammer. En sti snor seg opp mellomknausene. En trost med fransk aksent varsler. Stillhet. Hundeglam langt bortefra. Deilig å slippe bort fra rikmannsguersey. Det risler en bekk rundt båten. Utgående tidevann. / m vann skal ut på 6 timer. 1 m har det sunket mens vi har spist middag. Sitter ute og hører fisken sprette. 11 timer underveis. Skal bli godt å sove. En ugle tuter. Ankerlykt må opp. Mørket siger på.

Her kunne vi ha blitt liggende i mange dager, men Bjørn ville videre. Til en ny ankerplass? Men desverre den stemte ikke med beskrivelsen i Reeds Almanac. Der det skulle være en ankerplass var det tett i tett med bøyer. Så ankring var umulig. Dessuten var det så grunt at vi var usikre på om vi hadde vann under kjølen ved springlavvann. Vi endte opp i Trebeurden. Flott havn, men bar preg av manglende konkuranse i sitt område. (eneste havn) Så prisen for natten for oss var €27. Det er det dyreste vi har opplev til nå. I tillegg måtte vi betale €2 for 5 minutters dusj. Det var godt å komme derfra.

Siste natt lå vi til en bøye i en liten elv til et sted som het L'Abre Benoit. Stille og fredlig, men umulig å ankre (Bøyer overalt) Men en hyggelig fisker pekte på en ledig bøye. Og den la vi oss til.

Det er ganske spennede med tidevannet. Det har sine fordeler, men også sine ulemper. Når vi går fra hav til havn, går vi alltid på høyvann og blir med strømmen slik at vi i gjennosnitt gjør 7 knob over 6 timer. Vi har tilbakelagt opp til 50 Nm på den tiden. Men 3 knobs medstrøm og møtende dønning på grunnere vann er meget ubehagelig. Sjøen reiser seg og bryter foruroligende. Men heldig vis har disse partiene vært meget korte.

Chenal de Four. Dette er et meget vanskelig område helt vest på Bretagne innenfor Ile d'Ouessant. Her går strømmen opp til 5,2 knob på det meste. Derfor er det viktig å passere dette området mens strømmen er på det lavest. Det times på kvarteret når det passeres. Fra nord startes passasjen 4 timer og 45 minnutter ett HW Brest. Dette må slåes opp slik at starten på Chenal de Four ble påbegynt nøyaktig 1225, og var ferdig 1345. Og alt stemte — fin medstrøm uten at det ble noen strømsjø.

Camaret er en liten fiskerlandsby, med tilbud til turistene på strandpromenaden, og ellers trange gater og små hus bakenfor.

Det er meldt kraftig vind noen dager. Vi regner med å bli her å gå turer inn over land.

søndag, august 14, 2005

2. Reisebrev Boulogne sur Mer

Vi ligger nå å nyter søndagsfreden i Boulogne sur Mér, etter en deilig frokost med ekte franske croissanter.

Forrige reisebrev ble avsluttet i Willemstad i Nederland. Der ble vi liggende i 3 dager mens kulingen pep i riggen. I følge hollendere har dette vært en av de dårligste sommerne folk kan huske. Dag ut og dag inn med maxtemperatur under 20 grader. Mange seilte hjem før ferien var over. Men for oss var ikke det noe alternativ, uten å ta været som det kommer og slappe av når vi ikke kommer videre.

Fra Willemstad gikk turen videre gjemmom Zeeland (den sydligste delen av Nederland). Like etter Willemstad sluset vi inn i tidevann og saltvann for 1. gang på 10 dager. Nå var det strømmer å ta hensyn til igjen. Vi hadde ganske fint vær, men vinden fra sydvest og trangt og grunt farvann, så motoren blr brukt for det meste. I Veerse mer la vi til en flytebrygge godt ut fra land og lå der natten over – gratis.

Det er få gratis liggeplasser og ankringsmuligheter på denne delen av turen, så gratis liggeplasser er kjærkomment. Å ligge i havn koster for oss med 9,5 meters båt, fra 9-20 € pr. natt.

Siste stopp i Nederland ble Vliessingen, hvor vi sluset ut kl. 8 om morgenen og seilte i grått vær ut med en god medstrøm hele veien til Nieuwpoort i Belgia. Gjennomsnittsfart på over 7 knob. Da er strømmen deilig å ha.

I Nieuwpoort hilste vi på en venn fra Langturslista (Hamilton Tonet på internett), Christian, Bea og Bengt-Ole (Christians sønn). Christian kjøpte en 51' Benetau i 1999 og satte den på land, rev ut all innredning og bygger nytt. Innredet som et hjem for to. Masse volum og allt av tekniske hjelpemidler. Og selvsagt et lite badekar. De håper på sjøsetting om en måned og skal da segle den direkte til Malta hvor båten er registrert og skal besiktiges for verdifastsettelse for momsen.


I går dro vi videre kl halv 7 for å passere området mellom Nieuwpoort og Dunkerque på høyvann. Det er et meget vanskelig og langgrunt område med mye grunner på mindre enn 1 meter. Da er det godt å ha 4-5 meter ekstra å gå på. Etterhvert kom også strømmen med oss og vi sked behaglig i 7 knob igjen. Ved Calais begynnte det å friskne til fra sydvest. Vi vurderte å gå inn til Calais, men det er en 5 Nm omvei. (På grunn av grunnene) Boulogne sur Mér virket på det tidspunktet mer attraktivt. Bare 17 Nm, med medstrøm ett par tre timer. Hvor feil kan en ikke ta. Etter 5 timer klarte vi å unnslippe en meget rotete, grov og krapp sjø. De siste 3 timene stampet vi mot en styrke 6 med 7 i kastene. Motor og revet genoa.

Men nå er alt glemt. Sola skinner og været skal bedres betraktelig de nærmeste dagene ifølge Meteo France.

Vi har det bra både Benedicte og jeg. Rutinene begynner å falle på plass.

søndag, august 07, 2005

1. reisebrev - Willemstad

Hei alle venner. Her er 1. reisebrev fra SY Josephine skrevet i Willemstad i Holland, hvor vi ligger og hører på kulingen i mastene.
Nok en kuling etter mange denne sommeren.

Men først fra starten. Etter års drømmer er vi endelig kommet avsted. 2. juli kl. 06 om morgene kastet Bjørn loss fra Skarpsno Bøyehavn i Frognerkilen mens Benedicte fortsatt var hjemme for å løsrive seg fra hjemmet sitt.
Turen gikk først til Fredrikstad hvor Benedicte skulle komme ombord, men natt til lørdag ble kjøkkenvinduet knust av en stein. Glassmesterhjelp og nytt glass først på fredag.
I mellomtiden seilt jeg videre til Tore og Evelyn på Hvaler og Benedicte var ombord et par dager. Etter et kjempehyggelig besøk seilte Bjørn alene ned svenskekysten i nydelig varmt vær, via et par andre venner, Britt og Arthur, som lå der i Musöhalten i båt.
Først på mandag kom Benedicte ombord i Gøteborg. Neste dag gikk ferden til Samsø. Vi startet i 11 tiden og gikk for motor til 2200 på flatt hav. Endelig fikk vi en gunstig bris og seilene for opp. 2 timer senere to rev på storseilet og ett rev på genoaen. Kuling fra vest, men kursen var fin og seilasen med så pass lite seil ble behagelig. 1530 onsdag var vi fortøyd til en bøye i Stavns fjord på Samsø. Endelig føltes det å være igang på turen.
Stavns fjord på samsø er en liten naturperle. Det meste er naturreservat og våtområde. Og det er ett av de få trygge ankringsområdene i Kattegatområdet av Danmark.

Neste uke tilbrakte vi på Fyn. Først 3 dager i Bogense. Her ble vi hentet til et som vanlig meget hyggelig overnattingsbesøk hos Bjørns slekninger, Bjørg og Henning, i Odense. Resten av uken ble tilbrakt i Faaborg. Her løp vi løpst i en av Danmarks beste båtbutikker. I tillegg hadde vi problemer med vindroret etter at alle plastlagrene var byttet i våres. Det gikk for tregt rundt. Et maskinverksted, Argos AS, 300 m fra havna ble kontaktet og to timer senere var roret tilbake på plass, nå helt perfekt. Hvilken service!!

22. juli gikk ferden videre til Holtenau i Kiel fjord, hvor Nord- Ostseekanal starter. Vi ble sluset inn i kanalen kl 0830, betalte våre €12 og gikk for motor i grått bygevær og hadde en 3 timers pause i Rendsburg. Siden det var lørdag var det viktig å få proviantert litt brød og ferskmat til et par middager. Etter nok noen timer for motor overnattet vi ved en sluse i starten på Gislau-kanalen.


Neste dag ble en finere dag med mer sol etter hvert. I Brunsbüttel var været så bra at vi på sparket bestemte oss for å gå rett til slusen. I ventingen på sluseåpning kommer 2 andre norske båter, Noravind (www.noravind.com) og CoCoNut (tidligere Hermine II som seilte samtidig med Cara III over atlanteren i fjor). Vi ble liggende i Cuxhafen samtidig i 3 dager før været ble gunstig for videre seilas mot Nederland og de Frisiske øyer.
Cuxhafen ligger ytters i Elben og strøm og vindforhold er ofte meget vanskelige, men marinaen der er relativt lett å komme inn i og meget romslig og manøvrere i for vår tunge langkjølte båt. Den gamle bydelen er fin og pittoresk, med høye diker rundt.
Også her ble det en hyggelig aften på CoCoNut sammen med famiiene Hem (Noravind) og Åsdam (CoCoNut).

Onsdag morgen kl 0730 (27. juli) gikk vi ut i medstrømmen ned Elben. Vi hadde medstrøm nesten i 5 timer. Det er deilig å se gps'en vise mellom 7 og 8 knop i flere timer. Vinden var fra nordvest men for svak til å hindre seilene fra å slå, slik at det ble motor til kl.2300. Først da hadde vi vind som klarte å fulle seilene. Men 3 timer senere var det slutt og på nytt motor. Bjørn tørnet inn i 05 tida og Benedicte overtok vakta. Vi gikk en rute som lå på 15 meters dybden, det vil si halvveis mellom østgående trafikksone og grunnene langs de frisiske øyene. Med IAS kunne jeg se alle de store skipene som passerte utenfor oss. I 07 tida ble Bjørn purret. TÅKE!!!! En av de invisteringene som Bjørn var mest usikker på ble bevist meget verdifull, RADAR. Med den kunne andre båter sees (også de uten AIS) i tillegg til merkebøyer. Det var meget betryggende å vite hvor bøyene var da vi vendte innover mellom Terschelling og Vlieland. Innseilingen til de små havnene er trange og strømmen var sterk i tilleg til den tykke tåken, så vi bestemte oss for å dra inn til fastlandet og Harlingen. Vi ble sluset inn i den innerste havna og var meget heldig og fant en ledig pontongplass. Havna er en tidevannshavn (1,5 - 2 m) så det å ligge langsides til kaiveggen, betyr å slakke og stramme førtøyningene ganske ofte.
Den indre havna i Harlingen har store likhetspunkter med Nyhavn i København, omkranset som den er av vakre hus, butikker og restauranter. I tilleg typisk Hollandsk.

Etter 3 dager begynte Bjørn å rykke i fortøyningene. Han ville videre til IJsselmeer og enda videre. Så på formiddagen gikk vi ut i det vi trodde var en frisk bris. I det vi går ut av moloene i Harlingen Bjørn feil ved en bøye og bump vi treffer bunn. Vi er på grunn, men heldivis er sjøen så pass grov at vi mellom bølgen kan styre ut av grunna. Ingen skade skjedd. Leirbunn og solid båt er ingen fare. (Godt det ikke var en Bavaria).
Men det var ingen frisk bris, men en stiv kuling. Vi seilte med halvt utrullet forseil med vinden fra siden syd til innseilingen til slusen for IJsselmer. Vi fikk fortøyd med hjelp av immigrasjonspersonene i kystvaktbåten og fikk endelig innklarert i Nederland.
Slusingen gikk greitt og ut i IJsselmmer. Ufyselig sjø og stiv kuling. Dette hadde vi ikke lyst på så vi gikk inn i IJsselmmer og inn i ly av slusene. Der kastet vi anker i 2,5 m vann og slapp ut 20 m kjetting. Og vi lå trygt til neste morgen og lettere vær.

Turen over IJsselmeer tok 4 timer. I Enkhuizen kastet vi anker igjen, - i havna. Fint å ligge på svai og bruke jolla til havn i tillegg til vår nyinnkjøpte brukte Mercury 2,5 hp jollemotor. Vindfløyen til vindroret røyk i en sveis (materialtretthet?) i kulingen og ble nydelig forsterket og sveiset her.


Turen videre gikk på de indre kanalene fra Amsterdam til litt syd for Gouda, og videre til Willemstad i går. Disse kanalene kan gås med masten oppe. Alle broer blir åpnet. En del av kanalene vi gikk går gjennom mange fine idyller.

Til nå har været vært meget variert, for å si det mildt, men vi håper nå på en bedring.

Vi har det fint her i båten og nyter varmeapparatet om kvelden. (Alt for kaldt til å være august)