søndag, oktober 11, 2009

Vuda Point Marina, Fiji

Josephine ligger i marina noen dager før hun seiler ut til en øy som heter Mololo Leilei. Blir vel der en ukes tid for så å komme tilbake hit i marinaen og avvente været for turen til New Zealand.

Seilasen fra Savusavu var behagelig. Kun dagseilaser på flatt vann beskyttet av rev nesten hele veien. Med en frisk østlig vind gikk det passe fort med bare forseil. Innenfor revene er det lett å ankre opp, bare finne et sted som ikke er alt for dypt. Vi ankret 3 steder på veien til Lautoka på henholdsvis 6 m, 12m, og 4 m. Selv om det blåste pålandsvind var sjøen helt flat.

Lautoka er en større by på hovedøya Viti Levu. Den blir kalt 'The Sugar City' på grunn av sukkerproduksjonen der. Stor lass med sukkerrør fraktes inn fra hele øya og det medfører desverre at det slippes ut ganske mye sotpartikler ut i lufta. Så alt blir mer eller midre grått, også Josephine der hun ligger til ankers utenfor havnen og fabrikkene.

Så etter et par dager ble det nok. Men vi fikk en ny tsunamivarsel mens vi lå der, så alle seilbåtene og de lokale gikk ut på dypere vann. Hele byen tømtes og alle dro til høere område. Men heldigvis ble det ikke noe av det. Jordskjelvet i Vanuatu sendte energien horisontalt så bølgen ble bare 10cm.

Denne marinaen blir brukt av mange seilere i orkan-sesongen. Båter på land settes i en grop for kjølen og hviler på gamle bildekk. Dermed står de meget stødig og kan ikke velte.

Alt vel

torsdag, oktober 01, 2009

Savusavu, Fiji dagen etter tsunamien.

Alt er bra her i Fiji, vi har ikke merket noe til tsunamien, men værre gikk det med Samoa og Niuatoputapu som vi (skandinavene) besøkte litt mer enn en måned siden. Minst halvparten av husene i landsbyene på Niuatoputapu er borte. Opp til 10 mennesker er døde og ødeleggelsene er store. Fra bilder er det to båter til ankers i lagunen, men om noen er gått ned vet jeg ikke på dette tidspunkt.

Vi, Quilla, Commedie, Lovisa, Geronimo og Josephine forlot Apia 11. august. Værmelding 10 m/s fra vest, en skarp slør, men væregudene ville ikke det. Det ble i stedet nesten bidvind med to rev i begge seil, og 15-17 m/s vind, en god kuling med andre ord. Det ble en våt tur med styrbord reling under vann nesten hele veien, og med masse sjø over dekk, ble alle lekasjene avdekket.

Men etter 34 timer kunne vi ankre opp i lagunen på Niuatoputapu i Tonga.
Innsjekkingen gikk smertefritt blandt smilende vennlige mennesker. Det bor ca 1000 der i ganske enkle kår. De hadde på det tidspunktet lite forsyninger fordi rutebåten fra Tongatapu forliste 5-6 uker tidligere. Så gjestende båter er velkomne. Mange la igjen endel proviant som var til overs. Allikevel organiserte de både en aften på en liten motu med helstekt spegris og en aften med den lokale maten, danseoppvisning og salg av lokalt håndverk.

Lagunen var en perle, med en meget trang innseiling, så i forhold til normale vinder og bølger, var den meget trygg. Hvordan tilstanden er nå med lagunen vet jeg ikke, men fra bilder ser det ut som en mengde slam har endt opp der.

Etter en liten uke (2/9) dro vi videre til Vavau gruppen 180 nm lenger syd. Og igjen hadde vi like sterk vind, men heldigvis litt mer bakfra, så vi startet med skarp slør og fikk mer og mer halvvind etterhvert. 30 timer senere var vi Neiafu på Vavau.

Dette er et seilsenter hvor Moorings har mage båter til utleie. Så her er det mulig å fikse litt med båten, selv om tilbudet av reservedeler er meget begrenset.
Vindroret hadde begynt å få problemer, noen sveissømmer var gått opp, men det var ikke noe problem for den lokale mekaniker. Han sveiset rustfritt bra og for 120 kroner er vindroret like bra.

Et annet problem som nå var aktuelt, var å tette alle lekasjer det var mulig å tette. Så det gikk med en del tetningsmasse (sikaflex), så nå håper jeg at det blir en litt tørrere tur mot New Zealand, selv om været skulle bli hardt.

Vavau gruppen i Toga er et fint seilingsområde. Mange fine ankringsplasser og bukter med fine snorklinger. Men været i år har vært eksepsjonelt vått og kaldt. Bare 23 grader i Vannet, så snorklingen ble en kald opplevelse. Og på noen kvelder var det nødvendig med langbukse og fleece jakke. Dette var første gang siden Antigua.

20. september bestemte vi oss for å dra til Fiji. Laber til frisk bris bakfra skulle gi fin seiling, og siden autopiloten hadde stoppe, var det nødvendig å ha vind hele veien. Og det holdt fint. Det ble en av de raskeste seilasene jeg har gjort, med døgndistanse på 153 nm og gjennomsnitt på 7 knop i 3,5 timer. De 430 nm ble tilbakelagt på 3 døgn og 4 timer. Ikke værst for en 30 fots båt på nærmer 8 tonn.

Savusavu her i Fiji er en meget positiv opplevelse. Meget hyggelig innsjekking, de kommer til deg. Vi ligger i en liten bukt mellom byen Savusavu og en liten øy. Nesten det vi kaller et Huricane Hole. Og menneskene her, Fijianere og Indere (ble importert hit på 1870 tallet) er likelig fordet i folketall. Men inderne er de som har skaffet seg kontroll over økonomien og Fijianerne den politiske kontrollen. Forholdet mellom dem er nok ikke like smertefritt, men vi ser ikke noen tegn til gnisninger fra vårt ståpunkt her i Savusavu.

Fiji er et 'militærdiktatur' (Tonga et eneveldig kongedømme), men det er en utvikling nå mot et midre kontrollert system med alment valg. Det er blitt kritisert at det ikke 'kan gjennomføres' før 2014. På den bakrunnen blir Fiji, en del av Commenwealth, boykottet med hensyn til sport og andre kulturarrangemanger. Får håpe presset virker, for et generelt valg er ønsket av hele befolkningen.

Takk for nå.