Port Elisabeth, Sør Afrika

Når vi drar ut på havet blir opplevelsen et sted mellom det vi frykter og det vi håper. Turen fra Durban til East London ble det nærmeste vi kom av det vi håpet på, en drømmeseilas. Men turen fra East London ble motsatt. Vi hadde en praktfull værmelding med sydøstlig vind på 10-15 knop. Mandag morgen da vi dro hadde vi lufttrykk på 1010 mb, overskyet og vindstille. Utenfor havnen lå havet glassklart. Sydlig vind kom etterhvert og noen timer senere var vi ute i strømmen og gjorde 7-9 knops fart. Men hvor lenge var Adam i paradis? For oss ble det 8 timer og 60 nm av de 140 tilbakelagt. Vind fra sydvest rett i fleisen, den øker i styrke og vi rømmer strømmen og kommer inn til grunnere vann og mindre strøm og dermed mindre grov sjø, men den blir ikke borte. For å gjøre det kort, det ble 24 timer med motor og storseil mot sjø og vind og en gjennomsnittsfart på 3,3 knop. Vinden var på det sterkeste styrke 6, liten kuling. Vi brukte altså like lang tid på disse 140 nm som 260 nm fra Durban.

 

Men nå er vi framme i Port Elisabeth og alt er glemt. Vi kom hit like før det ble mørkt. Algoa Bay Yacht Club var full, ingen ledig plass, men en kar fra Port Elisabeth Deep Sea Angling Club vinket oss inn til en plass på deres pontoon, sammen med alle sports fiskebåtene og vi fikk en meget hyggelig mottakelse. Vi ble øyeblikkelig invitert opp i klubb huset for å bestille middag, siden kjøkkenet stengte kl 20.

 

Alt vel ombord