Cape Town, Sør Afrika

Nå er Lennart og jeg framme i Cape Town. Vi ankom i morges etter 2 døgn fra Mossel Bay.

 

Etappen fra Port Elisabeth til Mossel Bay gikk unna på litt over et døgn. Enkel og grei etappe. Både Port Elisabeth og Mossel Bay har marinaer som er meget utsatt for svell.

I Port Elisabeth lå vi på flytebrygger hos Poert Elisabeth Deep Sea Angler Club. De tok meget vel i mot oss, - det er litt rivalisering mellom dem og Algoa Bay Yacht Club, sist nevnte med nesa i været i følge førstnevnte.Vi ble invitert på alle festlighetenesom foregikk i klubben.

 

Lørdag var vi ute og spiste med Anna og noen av hennes studievenner.Anna er datter til Olle som har seilt med Lennart en tre fire ganger. Dessuten var det Olle som betalte. Takk for det. Kvelden ble meget hyggelig.

 

Mandag for vel en uke siden dro vi videre til Mossel Bay. For min del ble det motorseiling for vinden var for det meste svak. (For en gangs skyld)

 

Mossel Bay er et utpreget hvitt sted, i motsetning til East London hvor vi nesten var de eneste hvite. Flotte og dyre leiligheter med utsikt over havet og havna. Her var marinaen liten og det var ikke plass til oss, så vi fikk ligge ved fiskebrygga med store traktordekk som fendere. Det gikk bra et par dager, men siden det gikk mot nullmåne ble tidevannsforskjellen større og større, så fredag morgen måtte vi gå fra brygga, Josephine havnet under dekkene, så vi kastet fortøyningene og flyttet ut utenfor havnen, men i fint le for alle vinder utenom østlig. Det var første gang ankeret gikk i vannet siden Cocos Keeling.

 

Søndag møtte vi Heather og David som bor i åsen like over ankringsplassen. De kom ned til Yacht Clubben. Divid er profesjonell modell båt bygger. Den siste oppgaven var å bygge 7 styk situasjons bilser fra Mosselbays olje bøye. Tankskip og supply båt. De var henholdsvis 70 og 15 mm lange, med en utrolig detaljrikdom.

 

Mandag morgen våknet vi opp til østlig vind, så kl 11 var vi underveis mot Cape Town. Værfilene viste gode vinder hele veien, men tror dere vi fikk det? Strekningen mot Cap Aghullas, Afrikas sydligste punkt, gikk greitt med fin vind, men en urolig sjø som fikk Josephine til å rulle kraftig. Rundingen av Cap Aghullas gikk fint og bølgene roet seg, men hvor lenge var Adam i Paradis? 30 Nm fra Kapp det gode Håp hadde vi 25 -30 knops vind og den økte på. Da vi rundet Cape Point hadde vi 35-40 knops vind og sjøen var brutal og kaotisk, men vi kom oss igjennom og ve 2 tiden på natte døde vindet helt ut og vi gikk for motor resten av veien.

 

Vi ligger nå i Royal Cape Yacht Club, fint men dyrt.

 

Nå blir Josephine liggende i ro en tid, helt til november neste år. Det blir en lang sommer ( 6 måneder) i Norge for meg.

 

Ha det godt alle dere som har fulgt Lennart og meg over Stillehavet og Det Indiske Hav. Her skilles våre veier, Lennart drar videre mot Europa i januar og håper å være tilbake i Sverige i juli.

 

Man