7. reisebrev - Lagos

Endelig et nytt reisebrev fra Benedicte og Bjørn. Det er nå gått snart 2 måneder siden siste reisebrev. Det har ikke skjedd så mye siden da seilemessig. Vi ligger nå i Lagos i Algarve, sydkysten av Portugal ca 130 Nm fra Cascais. Her blir vi en stund. Som jeg nevnte i forrige reisebrev, var det ulyd i reduksjonsgearet på motoren og det har utviklet seg videre.

I Cascais lå også Florina med George og Maria, et gresk par på vei fra England til Hellas i en B31, som de kjøpte i november i fjor. Vi traff dem 1. gang i Baione, hvor de fortalte at dette var deres 1. båt og at de ikke hadde seilt før.

12. oktober dro Benedicte hjem en tur og 26. fulgte jeg etter. Hjem til snø, gråvær og regn. Det ble meget sosiale 12 dager for min del.

Mandag 7.nov. var jeg tilbake i Cascais mens Benedicte fortsatt er i Norge noen dage til (kommer mandag 19. nov)

Det føltes meget tomt i marinaen. Georg og Maria var dratt, det samme var alle de andre jeg hadde kontakt med. Jeg måtte videre, - det fikk bli aleneseiling.

Tirsdag provianterte jeg og tidlig onsdag morgen kastet jeg loss for å seile til Sines (55 Nm). Det ble etterhvert en fin nordøstlig liten kuling som ga meg nesten 7 knob for bare forseilet. Ganske rotete sjø med 4 m dønning fra nordvest og 2 m vindbølger fra nordøst, men automat styringen hadde ingen problemer med det. I det solen gikk ned 1725 gikk jeg inn i Sines marina og ble møtt av to hjelpsomme marinaansatte som hjalp meg å få fortøyd.

Jeg hadde tenkt å dra videre neste dag , men det skulle blåse like mye så jeg ble i Sines neste dag. Strålende solskinn, 20°C. En deilig gåtur opp trappene til småbyen Sines. Den ligger på et platå ett par hundre meter over havet. Nydelig utsikt. Sines er nå en viktig oljehavn, men tidligere var det bare fiske her.

Tidlig fredag morgen (kl 0430) dro jeg fra Sines. Nydelig stjernehimmel i en mild morgen med15°C. Deilig. Det var lite vind så motoren fikk gå, og lite vind ble det hele dagen. Passerte Sao Vincent, Portugals sydvestre hjørne i strålende solskinn og t-skjorte. Etter 75 Nm og 13 timer var jeg i innseilingen til Lagos. Gikk for sakte fart inn kanalen. Rett før marinaen er det en gangbro som må åpnes og rett før den en venteponton. 200 meter før pontonen setter jeg motoren i fri og glir mot den.100 meter videre setter jeg i gear igjen?????? Hva skjer? Klonk, klonk og stillhet. Motoren stoppet. Heldigvis var alle forhold med meg og jeg nådde akkurat fram til pontonen påosiget (fin med tung båt) og fortøyer. Reduksjonsgearet har låst seg fullstendig. Det er umulig å få propellakselen rundt.

Nå ligger Josephine trygt i båsen sin i Lagos Marina. Etter en liten tur med jolla og 2,5 Hk motor bundet til siden går vi gjennom den åpnede broa og fortøyer.

Hellet i uhellet må være at det skjer her nå, og ikke til våren når vi skal videre. Nå har vi god tid til å finne ut av hva som må gjøres. Reduksjonsgearet er tatt ut og en NewZealander som driver for seg selv som mekaniker har åpnet gearet og konstatert at det ikke er noe å gjøre med det. Nytt reduksjonsgear må til. Hva nå? Er det verdt å invistere mer i den gamle motoren, eller skal jeg gå for en ny. Her er det mulig å gjøre begge deler.

Så Lagos er ikke det verste stedet å bli liggende for vinteren. Varme fine solskinnsdager og litt kjølige netter. T-skjortevær nesten daglig hele vinteren.

Mange hilsner fra
Benedicte (pt Hosle) og Bjørn