onsdag, april 12, 2006

8. Reisebrev - Alcoutim

Siden jeg (vi) kom til Lagos i Portugal, har tiden stått litt stille. "Vinterhavnen" varte nesten 5 måneder. Det har vært en fin tid.

Lagos som vinterhavn passet utmerket. Det er et fint miljø der blant seilerne. Ca 20 båter har vært fastboende der i mer enn ett år, noen mer enn 5. De kom dit for en kort vinter, men likte seg så godt at de ble der. Denne gruppen seilere organiserte Navigators Club, som var åpen for alle seilere, enten de var der for en natt eller flere måneder. Hver morgen kl 0930 utenom søndag, var det nett møte på vhf kanal 77. Der kunne man få kontakt med de andre for å løse problemer, få adresser, legge ting til salgs osv. I tilleg hadde de en liste over uavhengige fagfolk som alle kunne engelsk. Og det var meget nyttig. På den lista sto også en diesel mekaniker fra New Zealand, Rom Johnson. Han ble en meget nyttig person. I tilleg var det elektriker, rustfritt stål sveiser, osv.

Båten har fått ny motor, en Beta 1305. Det er en engelsk motor basert på en japansk Kubota. Den er på 35 Hk og har 4 sylindre. Går som en klokke, lavt støynivå, lite vibrasjoner og luktfri eksos. I tilleg vil den bruke mindre diesel.
Det å bytte motor ble en lang prosess. Først sjekket jeg med Rom Johnson om det var mulig å reparere reduksjonsgiret på den gamle motoren. Etter å ha tatt ut giret, sjekket Rom det, men det ville koste minst 10.000 kr for nye deler. Putte så mye penger inn i en 25 år gammel saltvannskjølt motor. Hva er tilstanden i kjølekanaler, osv. Det ble snart bestemt ny motor. Men hvor skal den kjøpes? Jeg hadde tidlig bestemt meg for en Beta 4 sylindret motor. Jeg sjekket hva den ville koste fra Portugal, Norge og direkte fra Beta i England.
Porugals importør skulle ha 58.000 + 25% moms (kanskje jeg kunne få tilbake momsen, men sannsynlig ikke. I Norge ville den koste 59.000 + noms. Prisen fra produsenten i England ble 59.000 inklusivt engels moms og frakt til Lagos. Og slik ble det. Motoren ble bestilt rett før jul med leveranse ca 20. januar. Da ville Benedicte være hjemme i Norge en tur. Så det passet jo fint.

Like etter at Benedicte var reist, gikk den gamle motoren ut, ved hjelp av en talje under bommen. Først ble den heist opp i sittebrønnen, for så å bli svingt ut på flytebrygga. Det var gjrt på litt over en time, da var den gamle slitne Volvoen i bilen til Rom.
Det neste ble å skjære ut det gamle motorfundamentet med vinkelsliper. Hvilket støv det ble, selv om motorrommet var tettet med plastfolie. Så var det å bygge nytt motorfundament i riktig høyde og bredde.
Da alt var ferdig ble motoren levert, direkte til flytebrygga. Påfølgende helg ble motoren satt inn med hjelp av Rom, på samme måte som den gamle gikk ut. Etter mye plunder med å tilpasse eksosslanger, koble det elektriske, flytte dieselfiltre til motorrommet, osv, ble motoren starte den påfølgende helg. Så etter en uke på land for å bytte propell, kom jeg i vannet samme dag som Benedicte kom tilbake til Lagos 15. februar. Hvilken timing.

Benedicte ville ut å seile, men været i 2. halvdel av februar og hele mars, var ikke av det fine varme været vi hadde hatt tidliger denne vinteren, så det ble fortsatt Lagos for Benedicte.

Det ble knyttet fine vennskap i Lagos.
SY Ayla http://www.ayla.biz , med svenske Tord og Pia.
Lindisfarne http://www.sailaround.info med svenske Annika og Björn
Florina med greske Maria og George
Armanella med nord-irske Jim
Restless II http://www.restless2.dk med danske Anne Marie og engelske Dan

Bortsett fra Lindisfarne, som er på vei til Syd-Amerika og Patagonia, er det store muligheter for å treffe de andre igjen i den nermeste framtid.

Lagos har for meg vært den perfekte vinterhavn. For Josephine den beste havn hun kunne være i. Selve marinaen er fri for effekten av dønning og bølger fra fiskebåter i stor fart. Den ligger midt i Lagos, slik at alt er innen for en radius på noen hundre meter. Buss, tog, butikker, kafeer, osv.

31. mars tok jeg farvel med Lagos og seilte ut i følge med Florina. Både George og jeg seilte alene. Benedicte er hjemme på Hosle, mens Maria er i Aten.

Første stopp ble Vilamoura. En natt var nok. Vilamoura er en kjempe marina med mer enn 1000 båter og leilighetskomplekser i mange etasjer omkranser den. Nesten en Las Vegas følelse. Et kunstig samfunn av ferierende utlendinger, og ingen sjel. Restaurant innkastere for hver meter du går om kvelden.

Neste dag seilte vi til Faro deltaet. Vi la oss til anker innenfor Isla Culatra. Kontrasten til Vilamoura kunne ikke være større. Culatra har en liten fiskerlandsby av for det meste fasboende portugisere og noen få fastboende utlendinger. Noen få matbutikker, kafeere og restauranter. Stille og fredlig, smilende, hyggelige mennesker som ikke var ute etter å dra mest mulig penger ut av deg. George og jeg gikk en fin tur rundt på øya, men jeg hadde vont i min høyre lilletå. En uke tidligere hadde jeg sparket borti gummijolla på dekk, og tåa ble vrengt til side. Jeg tapet lilletåa til den ved siden av og regnet med at det ville gå over av seg selv. Men turen rundt Culatra gjorde det ikke bedre. Tåa svulmet opp og begynte å klikke når jeg gikk. Jeg tok det med ro etter det.

Etter 3 dager for anker, snudde østavinden til vest og vi seilte videre til Vila Real de San Antonio, like innefor innløpet av grenseelven, Guadiana, grensen mellom Portugal og Spania.
Her hadde de et hospital, så jeg bestemte meg for å få sjekket tåa. Røntgenbilde viste brudd. Så det ble en tur til ortopeden og profesjonell taping av tåa, på samme måte som jeg gjorde det, men med mange flere lag. Slik at det ble helt stivt. I føge legen burde jeg ikke gå på foten, men det er nesten umulig.

Etter 4 dager med havneavgift på 120 kr pr døgn dro jeg sammen med Restless II (de kom dagen før) opp elven til Alcoutim. 20 Nm gikk for sakte fart og medstrøm på tre og en halv time.
Vi ankret opp midt i elven mellom Portugal og Spania.
Hvilken lise. Det eneste som høres er kirkeklokkene i Alcoutim (Portugal) og Sanlucar (Spania). Mellom de går en liten ferje. De liigger hvite og vakre opp i åssiden på hver sin side av elven. Begge landsbyene er forholdsvis uberørte og ganske godt vedlikeholdt.

Her er det godt å være. Sol og varme, - og fredlig

På lørdag kommer Benedicte til Faro, og da drar jeg ned til Vila Real med båten for å hente henne. Mellom Alcoutim og Vila Real går det ingen busser i påsken.

1 kommentar:

Grete Westrum Sortland sa...

Søkte på "brudd i lilletå" og havnet her. Regner med tåa di er bra nå :) (Men det er ikke mi...) Fint å lese reisebrevet ditt.