Hei alle venner. Her er 1. reisebrev fra SY Josephine skrevet i Willemstad i Holland, hvor vi ligger og hører på kulingen i mastene.
Nok en kuling etter mange denne sommeren.
Men først fra starten. Etter års drømmer er vi endelig kommet avsted. 2. juli kl. 06 om morgene kastet Bjørn loss fra Skarpsno Bøyehavn i Frognerkilen mens Benedicte fortsatt var hjemme for å løsrive seg fra hjemmet sitt.
Turen gikk først til Fredrikstad hvor Benedicte skulle komme ombord, men natt til lørdag ble kjøkkenvinduet knust av en stein. Glassmesterhjelp og nytt glass først på fredag.
I mellomtiden seilt jeg videre til Tore og Evelyn på Hvaler og Benedicte var ombord et par dager. Etter et kjempehyggelig besøk seilte Bjørn alene ned svenskekysten i nydelig varmt vær, via et par andre venner, Britt og Arthur, som lå der i Musöhalten i båt.
Først på mandag kom Benedicte ombord i Gøteborg. Neste dag gikk ferden til Samsø. Vi startet i 11 tiden og gikk for motor til 2200 på flatt hav. Endelig fikk vi en gunstig bris og seilene for opp. 2 timer senere to rev på storseilet og ett rev på genoaen. Kuling fra vest, men kursen var fin og seilasen med så pass lite seil ble behagelig. 1530 onsdag var vi fortøyd til en bøye i Stavns fjord på Samsø. Endelig føltes det å være igang på turen.
Stavns fjord på samsø er en liten naturperle. Det meste er naturreservat og våtområde. Og det er ett av de få trygge ankringsområdene i Kattegatområdet av Danmark.
Neste uke tilbrakte vi på Fyn. Først 3 dager i Bogense. Her ble vi hentet til et som vanlig meget hyggelig overnattingsbesøk hos Bjørns slekninger, Bjørg og Henning, i Odense. Resten av uken ble tilbrakt i Faaborg. Her løp vi løpst i en av Danmarks beste båtbutikker. I tillegg hadde vi problemer med vindroret etter at alle plastlagrene var byttet i våres. Det gikk for tregt rundt. Et maskinverksted, Argos AS, 300 m fra havna ble kontaktet og to timer senere var roret tilbake på plass, nå helt perfekt. Hvilken service!!
22. juli gikk ferden videre til Holtenau i Kiel fjord, hvor Nord- Ostseekanal starter. Vi ble sluset inn i kanalen kl 0830, betalte våre €12 og gikk for motor i grått bygevær og hadde en 3 timers pause i Rendsburg. Siden det var lørdag var det viktig å få proviantert litt brød og ferskmat til et par middager. Etter nok noen timer for motor overnattet vi ved en sluse i starten på Gislau-kanalen.
Neste dag ble en finere dag med mer sol etter hvert. I Brunsbüttel var været så bra at vi på sparket bestemte oss for å gå rett til slusen. I ventingen på sluseåpning kommer 2 andre norske båter, Noravind (www.noravind.com) og CoCoNut (tidligere Hermine II som seilte samtidig med Cara III over atlanteren i fjor). Vi ble liggende i Cuxhafen samtidig i 3 dager før været ble gunstig for videre seilas mot Nederland og de Frisiske øyer.
Cuxhafen ligger ytters i Elben og strøm og vindforhold er ofte meget vanskelige, men marinaen der er relativt lett å komme inn i og meget romslig og manøvrere i for vår tunge langkjølte båt. Den gamle bydelen er fin og pittoresk, med høye diker rundt.
Også her ble det en hyggelig aften på CoCoNut sammen med famiiene Hem (Noravind) og Åsdam (CoCoNut).
Onsdag morgen kl 0730 (27. juli) gikk vi ut i medstrømmen ned Elben. Vi hadde medstrøm nesten i 5 timer. Det er deilig å se gps'en vise mellom 7 og 8 knop i flere timer. Vinden var fra nordvest men for svak til å hindre seilene fra å slå, slik at det ble motor til kl.2300. Først da hadde vi vind som klarte å fulle seilene. Men 3 timer senere var det slutt og på nytt motor. Bjørn tørnet inn i 05 tida og Benedicte overtok vakta. Vi gikk en rute som lå på 15 meters dybden, det vil si halvveis mellom østgående trafikksone og grunnene langs de frisiske øyene. Med IAS kunne jeg se alle de store skipene som passerte utenfor oss. I 07 tida ble Bjørn purret. TÅKE!!!! En av de invisteringene som Bjørn var mest usikker på ble bevist meget verdifull, RADAR. Med den kunne andre båter sees (også de uten AIS) i tillegg til merkebøyer. Det var meget betryggende å vite hvor bøyene var da vi vendte innover mellom Terschelling og Vlieland. Innseilingen til de små havnene er trange og strømmen var sterk i tilleg til den tykke tåken, så vi bestemte oss for å dra inn til fastlandet og Harlingen. Vi ble sluset inn i den innerste havna og var meget heldig og fant en ledig pontongplass. Havna er en tidevannshavn (1,5 - 2 m) så det å ligge langsides til kaiveggen, betyr å slakke og stramme førtøyningene ganske ofte.
Den indre havna i Harlingen har store likhetspunkter med Nyhavn i København, omkranset som den er av vakre hus, butikker og restauranter. I tilleg typisk Hollandsk.
Etter 3 dager begynte Bjørn å rykke i fortøyningene. Han ville videre til IJsselmeer og enda videre. Så på formiddagen gikk vi ut i det vi trodde var en frisk bris. I det vi går ut av moloene i Harlingen Bjørn feil ved en bøye og bump vi treffer bunn. Vi er på grunn, men heldivis er sjøen så pass grov at vi mellom bølgen kan styre ut av grunna. Ingen skade skjedd. Leirbunn og solid båt er ingen fare. (Godt det ikke var en Bavaria).
Men det var ingen frisk bris, men en stiv kuling. Vi seilte med halvt utrullet forseil med vinden fra siden syd til innseilingen til slusen for IJsselmer. Vi fikk fortøyd med hjelp av immigrasjonspersonene i kystvaktbåten og fikk endelig innklarert i Nederland.
Slusingen gikk greitt og ut i IJsselmmer. Ufyselig sjø og stiv kuling. Dette hadde vi ikke lyst på så vi gikk inn i IJsselmmer og inn i ly av slusene. Der kastet vi anker i 2,5 m vann og slapp ut 20 m kjetting. Og vi lå trygt til neste morgen og lettere vær.
Turen over IJsselmeer tok 4 timer. I Enkhuizen kastet vi anker igjen, - i havna. Fint å ligge på svai og bruke jolla til havn i tillegg til vår nyinnkjøpte brukte Mercury 2,5 hp jollemotor. Vindfløyen til vindroret røyk i en sveis (materialtretthet?) i kulingen og ble nydelig forsterket og sveiset her.
Turen videre gikk på de indre kanalene fra Amsterdam til litt syd for Gouda, og videre til Willemstad i går. Disse kanalene kan gås med masten oppe. Alle broer blir åpnet. En del av kanalene vi gikk går gjennom mange fine idyller.
Til nå har været vært meget variert, for å si det mildt, men vi håper nå på en bedring.
Vi har det fint her i båten og nyter varmeapparatet om kvelden. (Alt for kaldt til å være august)
søndag, august 07, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar