Hvilken seilas det var fra Panama. De første to døgnene norlig vind 15 knop. Fin seilas med utspridde forseil. Men etterhvert døde vinden sakte ut, slik at det ble 52 timer for motor. Men hva gjorde det når det ble den absolutt mest behagelige seilas. Flatt hav med noen 3 meters lange dønninger som knapt merktes. og 5-8 knops vind, som til tider gav oss mer en 5 knop mot målet. Hele veien hadde jeg Quilla med Lennart ombord, i sikte. Dety var fint å ikke være helt alene der ute på havet.
Etter 8 døgn og 900 Nm ankom vi Wreck Bay på San Cristobal torsdag 19. mars. Vi hadde ikke før kastet ankeret, så ble vi plukket opp av en agent og tatt med i land for innklarering. En time senere var det gjort og 200 $US fattigere. Dyrt, men det går til et samfunn som virkelig bruker tid og krefter på å bygge nytt. Byen her er i kraftig utvikling, og det bygges mye, spessielt med å gjøre strandpromenaden fin. Det ser ut som om det er en japansk arkitekt som har tegnet det hele. Stensettinger og parkanlegg som mange byer kunne misunne dem. Det jobbes intensivt med utsmykkinger.
Det er en del turister her, men de er ikke i flertall. Galapagos satser ikke på masseturisme, men på de spesielle som er interessert i miljøet og økologien. I går var Lennart og jeg sammen med .... og Helge fra Coquelicot, på rundtur rundt øya. Vi var blant annet i en park for de store Galapagos skillpaddene. Den eldste er over 100 år gammel og veier 90 kg.
I tillegg fikk vi se iguaner som har tilpasset seg strandsonen. De dykket i havet for å få mat og lå i solen for å varme seg mellom dykkene.
Nå har jeg 3000 Nm til neste sted, Marquesas øyene. Dette er det lengste strekket på jordkloden uten landkjenning underveis. Det kiler litt i magen, men vi starter nok til helgen. Det skal bli deilig å bli ferdig med dette strekket. Etter Marquesas er det ikke mer enn 5 dager på det meste mellom øyene.
Det er litt kaldere i vannet her, men ikke som i Panama på stillehavs siden. Der var det ikke mer enn 17 18 grader. Her i bWreck Bay er det igjen rundt 25 grader. Deilig å svømme her, og iblandt sammen med sjøløver. Hele bukta er full av dem, og har du jolla på vannt hopper de oppi for å hvile og varme seg.
onsdag, mars 25, 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Hei Bjørn
Det er så hyggelig meds dine reisebrev. I Halden har det skjedd et par ting Ragnar og Else har solgt huset og er i ferd med å flytte inn i leilighet på brygga i Halden. De ser utover havna og festningen fra sin nye stue og det blir sikkert bra for en gammel sjømann. Min far har kommet seg veldig bra etter hj. blødn. for 3 år siden og har relativt god helse og er stadig å finne på nettet (ragnboee@halden.net). Hos meg er det ved det samme, jeg bor i Sandvika og ser havet slik at jeg i allefall kan drømme om å seile på de 7 hav. Min eldste er i T.hjem på 4. året og mine tvillinger er snart ferdig med u-skolen, så det går fremover. Mitt høyeste ønske i Darwinåret er å besøke Galapagos - so one of these days!!! Ha en forsatt fin tur og pling neste gang du er i Oslo (90667387).
Slektning Anne-Mette
Legg inn en kommentar