Hiva Oa, Marquesas

Josephine og jeg ankom Hiva Oa, Marquesas i Fransk Polynesia den 21. april, etter 24 døgn og 6 timers praktfull seilas fra Galapagos.
Bortsett fra et par svake squalls har vi hatt 10-15 knobs vind nesten hele vein. De 3 første dagene var det lite vind, så det medførte 36 timer motor. Etter det har det gått som på skinner, med en bris mellom sørøst og øst. Et par dager med regn ellers lettskyet og masse sol.
Lennart på Quilla har hatt følge hele veien. Hele tiden innen VHF distanse, slik at vi kunne snakke med hverandre når vi hadde behov for det.

24 dager uten land i sikte virker sikkert som lang tid for dere der hjemme, men dagene går med faste rutiner. Opp når sola står opp, kaffe og en frokost bar(en stang av nøtter, korn og druesukker) som får meg igang. Så er det å sjekke om alt er i orden, seil og rigg, kaste diverse flygefisk som er kommet ombord, og noen ganger små blekksprut. Kl 1800 UTC er det kontakt med de andre skandinaviske båtene som også er underveis. Det skjer med kortbølgeradio, kallt SSB (Single Side Band). Det skjer på 8175MHz. Underveis var også Lovisa, Comedie, Hokus Pokus, og flere. I tillegg åpnet jeg PCen og sendte mine daglige email via satellitt telefon. 2400 baud, men det er ikke mye data, så opplasting og nedlasting tar bare 40 sek. I tillegg tok jeg ned GRIB (værinfo) filer annen hver dag. De brykte ca 1,5 minutter.
Lunch var så det neste på programmet, en skive grovt rugbrød med det som måtte være av pålegg. Kl 2300UTC var det kontakt med Karsten i Panama. Det fikk jeg værmeldinger hver dag.
Etter dette ble det middag.Det bestod av løk og hvitløk, kjøtt fra boks (kylling, pølser, tunfisk eller hva som måtte passe) og ris eller potetstappe til. Alt laget i en gryte.
Ellers ble det mye lytting på lydbøker, særlig midt på dagen da sola var på det sterkeste.

Hiva Oa

Det er alltid spennende å ankomme en ny havn. Særlig etter en lang overfart. Alle fra de båtene som har kommet før oss, klapper når vi kommer inn, særlig oss solo seilere. Mye gjensynsglede.

Hiva Oa er en av de to øyene som vi kan sjekke inn på. Den er administrativt senter for de sydligste øyene i Marquesas gruppen. Den andre øya er Nuku Hiva, som også blir den neste vi går til.

Dette er grønne øyer, med en fantastisk vegetasjon. Det regner litt hver dag, men for det meste sol. De høyeste toppene rundt havnen er hele tiden dekket av skyer, meget vakkert.

Insjekkingen er et kapittel for seg, nesten like enkel som Martinique (man fylte selv ut dataene på en PC). Vi fyllte ut et ark med alle dataene, så hadde vi 12 mnd visa. Ingen kostnat. Sammenliknet med Galapagos som kostet 220 $US. Men de har ikke en rik nasjon i ryggen, slik som de franske koloniene. Her er det på mange måter rikt. Jeg tror det er store overføringer fra Frankrike. Atuona , som byen heter er vakker. Alt er velholdt og grøntarealene blir passet på hele tiden. Og ikke å glemme, menneskene her er smilende og avslappede. Ingen stress, - går man over gata stopper bilene automatisk og førerne smiler til deg.

Her vokser brødfrukt, papaya og andre frukter, og går man en tur er dert bare å plukke, og fra de fleste små elvene, bekkene kan man drikke vannet direkte.

Jeg kommer tilbake med mer info sener, og kanskje noen bilder, men det er litt vanskelig, siden det er meget tregt internett her. Det går via satellit og har liten båndbredde.

Bjørn