St. Helena har mye mer å by på enn jeg har trodd. Dette er et meget hyggelig sted å komme til. Alle gester her kommer pr. båt, det finnes ingen flyplass her.
Fra sjøsiden ser øya gold og ugjestmild med klipper som faller rett i havet, men kommer man i land i Jamestown, ser man noe helt annet. Smilende, hyggelige mennesker og en mengde historie.
De første 2 dagene gikk vi for det meste rundt i Jamestown og så oss omkring. Men torsdag ble den store dagen. Tidlig på formiddagen klatret vi opp Jacobs ladder. Det er en trapp på 700 trinn opp til den åvre del av Jamestown. Den brukes ikke så mye lenger av de lokale, de tar bil istedet.
Kl 1030 bl vi med på en rundtur på øya, og den er vakker og frodig i de indre dalganger hvor kjøttkveg gresser i liene. Av de 4200 menneskene som bor her, lever en stor del av dem utenfor Jamestown.
Vi fikk også besøkt stedet der Napoleon levde i exil fra 1815 til han døde der i 1821. Eiendommen er museum nå og eies av den franske stat.
Veinette på øya er noe for seg selv. Opp og ned heletiden og skarpe svinger, og 1 fil, så møtende trafikk passerer hverandere i lommer. Oppadgående biler har forkjørsrett.
St. Helena har også en radiostasjon, Saint FM, drevet av Michael Olsson, en svenske som har bodd her de siste 16 årene. Han setter stor pris på besøk av skandinaver.
St. Helena, Takk for oss.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar