Rangiroa, Tuamotus, Fransk Polynesia

Her ligger jeg i en stor lagune på Rangiroa atollen i Tuamotus arkipelet. Dette er et stort område med lavtliggene oyer (motus), som er en del av 57 ringrev. Dette er kalt det farlige arkipelet på grunn av at de ikke er synlige før man er 10 nm unna, og da er det bare palmene som synes. Det er ogs en del uforutsigbare strømmer. Men heldigvis med de moderne navigasjonsmidlene vi har idag er det mye lettere å seile gjemmom dette området.

Overfarten fra Nuka Hiva ble ikke den fortsettlsen jeg hadde håpet på. Været var meget variert, og dessytten fikk jeg en akutt mageinfeksjon den første natta ut fra Nuka Hiva. Heldigvis var været rolig så Josephine seilte av seg selv og jeg kunne slappe av og la magen komme i orden igjen. Det tok 3 dager.

Skulle ikke dette være passat seilas med deilige vinder fra øst? Jeg tror passaten har tatt ferie. Vi hadde hav blikk, bris fra nordvest, kuling fra sydvest (midt imot). Squalls fra alle retninger og styrke. Men etter 6 dager kunne vi gå gjennom passet i revet ved Tipota. Vel inne var det flatt hav og lett bris og ankeret gikk i 10 meters vann med sandbunn og noen koralhoder.


Her vi ligger utefor hovedmotuen, 'byen', har vi en praktfull utsikt til palmestrender og asurblått, klart vann. Det ligger et hotel her (resort), Kia Ora, med sine palmehytter (bungalover) på stolper over vannet. Sikkert dyrt, men det ser deilig ut. med varanda og trapp rett ned i vannet.

Denn øya er ca 10 km lang og 7-800 meter bred. Dessuten er høyeste punkt noen få meter over havflaten. Lurer på hva vi har her om 50 år når havet har steget mer. Dette er ett av de områdene som er mest truet av oss (vi fra den rike del av verden), hvis vi ikke klarer å få bukt med klimagassutslipp.

I dag skal Lennart og jeg ta jolle ut til et koralrev og snorkle. Håper det er mye vakkert å se på.