Chaguaramas - Antigua

Nå er det bare knappe en uke til Benedicte kommer ombord. Hun kommer den 16. des og blir i 7 uker.
Vi kommer da til å seile småturer her i det norlige Karibien.

Antigua er Karibiens seilsentrum, spessielt for de store båtene.

Jeg ligger for anker i English Harbour på sydsiden av Antigua.

Turen hit gikk ganske kjapt, litt over 2 uker på de 450 Nm fra Chaguaramas i Trinidad.

Jeg kom tilbake til Chaguaramas den 15. sept. etter deilige 3 måneder i Norge. Tiden i Norge ble fin, med mange gjensyn av familie og venner. Og - mitt nye barnebarn, Unni.


Tiden i Chaguaramas gikk med til mekking. Mens Josephine stod på land, ble den slipt ned til bar glassfiber under vannlinja. Den fikk så god tid til å tørke skikkelig, før 5 lag med epoxy og 2 lag epoxy primer ble lagt på. Til slutt 3 lag med bunnstoff. Dette var desidert den største jobben.

I slutten av oktober ble Josefine sjøsatt igjen og jeg kunne sove i båt igjen. Den lange tiden på land var over. Tiden hvor jeg ble spist opp av mygg og hvor temperaturen var så høy at jeg svettet flere liter i døgnet. Dagen svett og natten mygg.
Men nå er den tiden over.


Etter 3 uker ved brygga, satte jeg kursen nordover igjen. Grenada, Union, Tobago Keys, Bequia, Martinique, Dominica, Iles des Saintes, Guadeloupe og så Antigua. Samme ruta som i våres. Så når Benedicte kommer ombord blir det nye øyer å se, Barbuda, St. Martin, Virgins osv

Til dere der hjemme ønsker jeg dere alle en God Jul og et Godt Nytt År.

Josephine har nå Iridium telefon

Dette betyr at jeg kan nås uansett hvor jeg er, - hvis telefonen står på. Men det koster nesten $2 pr minutt. Istedet er sms billig.
Men sms kan ikke sendes fra en mobil telefon, bare som epost.

Nummeret er 00881631573919
sms: send en epost med denne addressen: 881631573919@msg.iridium.com
sms'en kan bare være på maks 120 tegn, og husk å ikke skriv i emne feltet på eposten.

Jeg vil senere lage ny email addresse for lengre meldinger.

Ellers har det vært 3 fine måneder sammen med Benedicte i sommer.

I tillegg har jeg hat besøk av Marit, Lisa og mitt lille barnebarn Unni. De har vært i Norge 5 uker og reiste tilbake til Cape Town sist fredag.

Søndag 14. september reiser jeg tilbake til Josephine på Trinidad. Da skal hun klargjøres for nye eventyr, - Stillehavet neste år?? Vi får se hvor haren hopper. I alle fall blir det jul på Bequia, sammen med 50 talls skandinaviske båter.

Jeg har blitt bestefar!!!

14 mai kl 0500 fødte Marit lille Unni, 3,8 kg og 51 cm lang. Alt står bra til med alle.



Ellers er jeg nå i Grenada og avventer avreise til Chaguaramas i Trinidad igjen. Der skal båten på land for orkansesongen og jeg drar til Norge for 3 måneder.

Mer kommer siden

Bequia, St. Vincent

Hei alle.

Etter snart 4 uker her i Caribien, er Benedicte og jeg kommet til Bequia. Det er påske og de aller fleste leiebåter er utleid til europeere. Så nå er det trangt i de fine stedene. Spessielt her i Grenadinene.

Den 1. mars ankom Benedicte til Trinidad og båten, noe forsinket og veldig trøtt etter reisen, som tok over 30 timer på grunn av forsinkelser og ombookinger. Det ble en varm overgang for Benedicte, 30° om dagen og ikke lavere enn 25° på natten, men heldigvis en liten svalende vind.

Chaguaramas er ikke et sted å være hvis man ikke har mye å gjøre med båten. Dette er en havn får store båter og skipsverft, i tillegg til supplybåter til oljebransjen her. Trinidad har store oljeforekomster og økonomien er like avhengig av dette som Norge. Så seilbåtene blir bare en del av dette miljøet. Vannet i havnebassenget er nok rent i og for seg, men veldig ofte ligger det en liten oljefilm på vannet, så bading blir det lite av. Jeg måtte allikevel en tur i vannet for å rense propellen for groe.


Siden Tobago ligger østnordøst for Trinidad, blr seiltur ditt en kamp mot vind, strøm og stampesjø, valgte vi å ta en tur dit, sammen med svenske Ylva og Jonas med en katamaran ferge. Den tok behagelige 2,5 timer dit, og rimelig også, 45 kr. hver vei. På Tobago bodde vi på et enkelt gjestehus i turistområdet. Dessuten leide vi en bil o dro helse øya rundt i løpet av en dag. Litt vanskelig til å begynne med å venne seg til venstrekjøring og i tillegg smale svingete veier. Men det gikk bra uten en skramme på hverken bil eller passasjerer.
Tobago har mange fine strender, så Benedicte og jeg tok morgenbad mellom kl 7 og 8 de to dagene vi bodde der.


På ettermiddagen den 10. mars dro vi fra Trinidad mot Grenada. Vi bergnet maks 20 timer på de 75 Nm dit. Til å begynne med holdt vi fin bidvind kurs mot målet, men etterhvert som vi kom på dypere vann fikk havstrømmen mot vest mer og mer tak i oss. Snart hadde vi 30° kursendring mot vest og det gikk ganske tregt. For å få litt større fart begynte vi å motorseile. Allikevel ble ikke farten større enn litt over 4 knob.

Etter 24 timer kunne vi slippe ankeret i en liten lagune av en havn i St. Georges Town på Grenada. Øya kalles Krydderøya fordi den er ganske fruktbar og det dyrkes både krydder og urter. På grunn av høyden på øya, er det en del regn der, spessielt mellom juni og september. I Caribien er som oftest de høye øyene grønne, mens de lave er brune og tørre. Allikevel er det en del skog som overlever med lite regn. Mange av de større øyene har også en form for regngskog oppe i høyden.

Neste øy, bare 20 Nm unna, heter Carriacou. Mot vest ligger en fin dyp bukt kalt Tyrrel Bay. Der kunne vi ankre på 4 meters dyp på lys sandbunn. Det første man gjør er å hoppe i vannet og sjekke at ankeret sitter dypt og godt i sandet. Ikke noe problem å se i så klart vann.
Grenadinene har en lang tradisjon med båtbygging i tre. Seilbåtene blir bygget rett på stranden, uten tegninger, bare etter erfarent øyemål. Disse båtene er meget gode seilere.
Avstandene mellom gode ankringsplasser er meget korte i dette område. Ny fin bukt med 5-10 Nm fra hverandre.

Tobago Cays
Dette er definert som nasjonalpark og er et område med koralrev og små øyer innenfor. Dette er et av de fineste snorklings området i Caribien. Mot en liten strand snorklet vi over fargerik fisk og havskillpadder. Disse var så vant til mennesker at de uberørt gjorde sitt, mens vi svømte over og iaktok dem.

Grenadinene har 'boatboys'. Der alt fra hyggelige handelsmenn til innpåslitne 'tiggere' (har lite av interesse å selge og gir seg ikke). De vi møtte her var av den hyggelige typen. En av dem, Mr. Fabulous, tilbød oss en barbecue på stranden, hummer.
Siden det var Benedictes og min årsdag for å treffes, valgte vi å takke ja til tilbudet. Og hvilket måltid. Vi fikk en halv grillet hummer hver, med diverse grønnsaker og poteter til. Og hummeren var noe av det største jeg har sett. Og det smakte fortreffelig.

Men det er alltid en slange i paradis. Her, nordlig dønning på grunn av en storm mye lenger nord i Atlanterhavet. Disse dønningene har en lei tendens til å krype inn i ellers rolige bukter. Så vi valgte å gå til Bequia. Vi ankret utenfor den lille byen Port Elizabeth. Men dønningen krøp også inn her, men vi fikk ankret slik at vi fikk den for det meste bak fra og da ligger Josephine ganske fint i ro.
Dette er en av de mere populære ankringshavnene her og var dermed fullpakket av båter. Men det er alltid mulig å finne et punkt hvor ankeret kan slippes uten at en blir for nærgående til andre.

Josephine har fått nytt telefon nummer

+44 7872 221709

Det koster ca $0,90 å ringe hit.

Chaguaramas, Trinidad.

Ankret opp i bukta her idag kl. 10 lokal tid, dvs kl 15 skandinavisk tid. Litt trett etter en siste natt til sjøs med minimalt med søvn. Over hele Atlanteren har jeg sovet ganske godt. Lite til ingen trafikk. 5 skip innenfor siktdistanse på 3 uker. Men i natt nærmet jeg meg land og måtte passe meg for ett 10 tals skip, fiskere, og en meget urolig værtype. Vinstille, regn, kraftig vind, vinstille, regn osv.
Men hva betyr det når man er framme, og kan treffe andre seilere?

Jeg ser av bloggen at Bjørn Daleng har lagt inn værsituasjoner i forbindelse med posisjonene. Det ser ut til å stemme meget bra med det jeg har opplevd. Vinden har gjennomgående vært sterkere en det som er normalt, og dermed også høyere bølger. Men tross dette har jeg opplevd hele turen som lettere enn jeg hadde fryktet. Av en eneste grunn - Josephine har tatt godt vare på meg. Hun har oppført seg eksemplarisk i sjøen og vinden, og vindroret har ikke feilet en eneste gang. Det er nesten slik at jo mer det har blåst, jo stødiere har Josephine tordnet av gårde. Jeg kan bare bøye meg for henne.Dessuten ble det lite variasjon på seilføringen. 2 rev i begge seil og jeg behøvde ikke å tenke på squalls (tordenbyger), for jeg hadde minimum seilføreing mer en halve tida over.

Jeg startet fra Las Palmas 29. januar, etter flere uker med kraftig sydlig til sydøstlig vind. 29. skulle den ligge på vestlig, og det gjorde den, men i styrke opp til stiv kuling, men det visste jeg ikke før jeg var midt oppe i det. Den første natten ute satte vinden igang, og jeg ble sjøsyk. Jeg revet til minimum seiføring og la meg til i slingrekøya. Opp en gang i blant for å kontrollere at det ikke var noen på kollisjonskurs.

Kulingen fra øst, var ikke det eneste, i tilleg var det en kraftig dønning fra nordvest, og det skapte en meget rotete sjø. Brottsjøer slo over cockpit og en lette seg innunder luka og ned på kartbordet. Elektronikk liker ikke saltvann. Farvel trådløsmus og mobiltelefon.
Etter 3 dager letnet været og sjøen noe og jeg begynte å få litt appetitt. Og etterhvert kom jeg inn i rutinen med søvn, utkikk, spising, lesing, lytte på lydbøker osv.

Så hvordan artet et døgn seg for meg mens Josephine førte meg over Atlanteren.
Kl 2400 - 0130 Ta ned værfakser fra New Orleans. De viste vindstyrker og retninger hele tiden.
Kl 0130 . 0800 Sove med korte oppvåkniger for å ta en runde og sjekke at alt virker ok.
Kl 0800 Sjekke om det er noen på Kortbølge kanal 8182 (dødt hele turen)
Kl 0900 Spise frokost, ta medisiner
Kl 1130 - 1200 Lytte på amatørbåndet med seilere som snakket sammen
Kl 1200 Starte Spot for utsendelse av posisjon
Kl 1400 Lunsj
Kl 1800 Middag

Og innimellom leste jeg , satt ute i cockpit, lå i sjøkøya og hørte lydbok.
Det ble liksom aldri kjedelig.
I tilleg kom nødvendige endringer av seilføring og vindror ved behov. Som oftest reduserte jeg seilene ved skumring, slik at jeg slapp å gå på dekk midt i natten.

Den 16. februar fikk jeg følge av en 30 pilothval. De kom tett opp til meg og var nysjerige på hvem Josephine var. Store flotte dyr, ca 5 - 7 meter lange.

Ellers har ingen større båter vært særlig nærgående. Den nærmeste var 2,2 sjømil unna.Kunne følge den på AIS en time før passering, slik at jeg kunne forutse hvor nær den ville være.

Nå skal det bli godt å få en natt søvn i en køye som ikke prøver å kaste deg ut. God Natt.

15. Posisjoner plottet på kart

Hvis du klikker på bildet får du se det større!

14 - Posisjonsrapport over Atlantern

Posisjon 27. jan

Posisjon 1. februar

Posisjon 4. februar

Posisjon 5. februar

Posisjon 6. februar

Posisjon 7. februar

Posisjon 8. februar

Posisjon 10. februar

Posisjon 11. februar

Posisjon 13. februar

Posisjon 15. februar

Posisjon 16. februar

Posisjon 17. februar

Posisjon 18. februar

Posisjon 21. februar

13. Reisebrev - Las Palmas, Kanariøyene

Her er jeg nå!

Hei alle venner. Det er lenge siden det har vært en oppdatering.

Som dere ser av tittelen ligger jeg nå på Las Palmas og gjør de siste forberedelser for å seile over Atlanteren. Men først et lite resyme av fjorårets seilinger.

Jeg forlot Tyrkia 10. mai og begynte den lange turen ut av Middelhavet med Karibien som mål. Jeg fulgte nesten den samme ruta som året før (men i motsatt retning). For at det ikke skal bli bare en opplisting av turer, plukker jeg ut noen opplevelser og steder gjennom sommeren og høsten.

11. mai Panormitis på Simi.

Dette er den perfekt utehavn. Tidlig i mai er det få seilere ute og dermed har man bukta nesten for seg selv. Bukta er en del av et stort kloster (fysisk stort, men det bor bare av et par greske prester der). Klosteret ligger vakkert til i bunnen av bukta. Benedicte og jeg var her også 3 uker tidligere, da hun tok en rimlig ukestur til Rhodos. 

Egeerhavet er fult av flotte utehavner og ankringsplasser. Siden det var så tidlig på året, valgte jeg havner som var trygge for alle vindretniger. Det ble denne ruta.

Simi, Astipalia, Santorini, Paros, Serifos, Kytnos for så til sist å være tilbake på Poros den 25. mai.

Siden jeg skulle hjem til Benedicte med fly fra Preveza den 12. juni, ble det en del transport etapper.

Ankom Preveza 6. juni og organiserte med Stig på "svenskebrygga", slik at jeg fikk plass. Stig er en eldre seiler som har etablert seg på en av bryggepirene i Preveza, med sin seilbåt og campingvogn. Han følger med at båtene ligger trygt mens eierne er hjemme en tur. 

12. juni kom jeg hjem til den våteste østlands sommeren i manns minne. Men det var fint å være en tur hjemme hos Benedict og treffe venner og kjente.

13. juli var jeg tilbake i båten og hadde ett klart mål. Pollensa på Mallorca innen 11. august. Da skulle Benedicte komme for å seile med meg. Tibakelegge 1000 Nm på mindre enn 4 uker. Ville jeg rekke det?

16. juli 0145, heiste jeg anker og startet mot Italia. Jeg hadde ikke klart å sovne, så i stedet for å ligge å vri meg startet jeg på turen. Dagen før hadde jeg problem med å starte motoren. Startbatteriet var flatt. Jeg fikk det ladet og motoren startet. Det var bra, men..... Ut på formiddagen etter 15 timers motorgang begynte jeg å kjenne en stikkende brent lukt. Jeg sniffet rundt få å kjenne hvor lukten kom fra. Startbatteriet kokte og var glodhett. Heldigvis fikk jeg koblet det fra, slik at jeg nå starter motoren på forbruksbatteriene. 

På ettermiddagen den 17. juli ankom jeg Rochella di Ionica på 'støvelsålen'. 220 Nm tibakelagt.

Marinaen er stor og godt beskyttet. I tilleg er den gratis de første 3 dagene.

24. juli, Marina di Sole, Cagliari, Sardinia

Ankom Cagliari etter nesten 2 døgn fra Scicilia. Det var i siste liten. To timer etter ankomst blåser det stiv kuling fra nordvest. Godt å være i havn. Lufttempraturen er nesten 40°C, så det føses som å være i en varmluftovn. 

Cagliari er en stor by, og ganske vakker, spessielt den gamle bydelen som ligger høyt over resten av byen. 

Etter 3 dager ga vinden seg og jeg seilte til en utehavn som heter Mafatano. Ikke før jeg hadde ankret opp, startet nye 3 dager med kuling fra nordvest. Lå trygt og fint.

2. august, Mahone, Menorca

Tibake til Mahone etter mer enn et år siden jeg forlot Spania. Ankringshavnen er en av de beste i Middelhavet. Da jeg kom var det trangt om plassen, men det gikk greitt å finne et punkt å slippe ankeret. 

Menorca er den fineste av de Baleariske øyene. Dem kalles den vindfulle øya. Det blåser mer her enn lenger vest, men havnene og øya er så mye vakrere. Derfor ble det hit vi dro da Benedicte kom obord 12. august for 3 deilige uker. Vi seilte og ankret opp i vakre omgivelser, og meget trygge ankringshavner. 

1. september, Pollensa, Majorca

Etter en biltur rundt på Mallorca, reiste Benedicte tilbake til Oslo, og jeg var atter alene igjen.

Mallorca er også en vakker øy. Spessielt nordkysten er voldsom og fjellrik. Vakre utsikspunkter og små bortgjemte landsbyer.

27. september, Almerimar

Dette er en av de rimligste overvintringshavnene i Spania. Her er det flere hundre båtboere. Ganske mange skandinaver. Havnen er stor og trygg, med mange boligblokker, men som desverre for det meste står tomme. Utbyggerne forventer for høye priser i forhold til etterspørselen. Stedet er ganske sterilt og lite å ta seg til utenom å spise og drikke i sosiale omgivelser. En typisk velkrohavn. Dvs en havn som holder deg fast jo lenger du er her. Etter 6 uker rev jeg meg løs og seilte videre.

17. november, Gracioca, Kanariøyene

Ankom midt i natten etter nesten 5 døgn fra Gibraltar. Turen gikk meget fint. Fin nordlig vind som førte meg ganske behagelig av sted.

Graciosa er den minste bebodde øya i Kanariøyene. Den ligger nord for Lanzarote. Det er en fin havn og en liten landsby der. Ellers er det for de meste ørken og lavafjell. 

26.januar, Las Palmas, Grand Canaria

Det er 2 måneder siden Josephine kom hit. I mellomtiden har jeg vært en tur hjemme i Norge i julen. Stresser nå med de siste forberedelsene før overfarten til Caribien. Været er ganske merkelig for tiden. Det blåser kuling fra sydlig retning. Hva kan man gjøre mer enn å vente på bedre bør?

Følg med videre på bloggen, den vil bli oppdatert med posisjon ganske ofte. Kanskje hver dag på hele overfarten.